Informasjon om hunderasen lhasa apso og dens personlighetstrekk

 

Lhasa apsoen er betraktet som lettholdte, hengivne og gode følgesvenner. Den ble avlet som en jakthund, og kan derfor være reservert, sta og kan overraske med skarp, høylytt bjeffing.

 

Kort om lhasa apso
The Lhasa Apso Dog Breed

Lhasa apsoene lever lenge, og lever vanligvis til slutten av tenårene. Rekorden er holdt av en rasechampion som ble 29 år gammel.

Kjennetegn:

Lang rygg, flagrende ører (naturlig).

Forventninger:

Energinivå: Gjennomsnittlig.
Levetid: 12-14 år.
Tendens til å sikle: Liten. Tendens til å snorke: Liten.
Tendens til å bjeffe: Stor.
Tendens til å grave: Liten. Oppmerksomhetsbehov: Moderat

Avlet for:

Vakthund inni hjemmet, følgesvenn.

Pels:

Lengde: Lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Alle farger er akseptert
Generelt behov for stell og pleie: Stort

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Lhasa apsoer er ganske små hunder. De varierer i høyde fra 22 til 27 cm og veier mellom 6 og 8 kg.

De er lengre enn de er høye, halen er krøllet opp over ryggen, og hodet holdes stolt. Når disse hundene er klar for utstilling, kan det være vanskelig å skille forparten fra bakparten!

Hodet virket rundt med alt håret og ørene hengende ned i grasiøse folder av langt hår. Pelsen er et av de karakteristiske kjennetegnene til lhasa apsoen - lang og bølgende, tung og tett. I ansiktet kan øynene være skjult bak lange hårlokker, og den har langt skjegg også. Snutepartiet er noe kort, og ender med et underbitt.

Så å si alle farger er tillatt, men de mest populære er løveaktige nyanser av hvete, honning eller gyllen med svart på tuppen av ørene, hale og skjegghåret. Svart, gråmelert, skifer, hvit og selv mangefarget forekommer.

Personlighet:

Det er viktig å huske at lhasa apsoen ble avlet som en vakthund og en følgesvenn. Disse hundene kan være reserverte overfor fremmende, selv om de er hengivne overfor alle de kjenner og stoler på. Den skarpe varslingsbjeffingen kan bli plagsom hvis hunden ikke blir vist når det er greit å bjeffe.

Lhasa apsoer er hunder som er best når de får ganske mye sosialisering og massevis av menneskelig kontakt. De er ikke alltid flinke med andre hunder. Det er derfor viktig å sosialisere dem fra valpestadiet av med hunder og andre kjæledyr, og mennesker. Noen lhasa apsoer er mistenksomme av natur og kan være småfrekke. Hjemme hos familien og venner er de derimot livlige og nesten fjollete.

Å leve med:

Lhasa apsoer er lettholdte. Altfor mange godbiter eller ikke nok mosjon kan lett føre til fedme. Takket være deres lille størrelse er det nok med en gåtur to til tre ganger til dagen. Lhasa apsoer er intelligente hunder, men de kan være litt sta og selvstendige, derfor er trening nødvendig. En fast, men tålmodig hånd fungerer best.

Lhasa apsoer bør bli godt sosialisert fra valpestadiet av med både mennesker og andre dyr, deriblant andre hunder. De er utmerkede vakthunder med et skarpt, høylytt varslingsbjeff. Lhasa Apsoer kan være flinke med barn, men kontakt med dem bør være fra tidlig av og under tilsyn. De er kjent for å leve lenge, og lever vanligvis til slutten av tenårene. Rekorden er holdt av en rasechampion, som ble 29 år gammel!

Opprinnelse:

Lhasa apso er en eldgammel rase, utviklet i Tibet fra den tibetanske terrieren og lignende tibetanske gjeterhunder. Overgangen til buddhismen i Tibet i det 7. århundret e.Kr. etablerte lhasa apsoen som en faktisk rase. Det sies at Buddha hadde makten over løver, og lhasa apsoen, med sin tette pels, store hårmanke og løveaktige farger, ble omtalt som “løvehunden”.

Lamaer (tibetanske prester) er ansett for å bli gjenfødt som lhasa apsoer dersom de ikke oppnådde nirvana. Dalai Lama-ene brukte ikke bare lhasa apsoer som kjæledyr, men de ga dem også i gave til høytaktede gjester. Lhasa apsoer som ble sendt til Kina, ble brukt i utviklingen av shih tzuen og pekingesiske raser. Lhasa apsoer tjente ikke kun som kjæledyr og følgesvenner, men også som vakthunder på grunn av deres varslende natur og skarpe bjeff.

Da lhasa apsoen først kom til Europa og Nord-Amerika, oppsto det forvirring som førte til innavl med shih tzuen og muligens den tibetanske terrieren. Innen 1930 ble rasene derimot atskilt, og ulike rasestandarder ble skrevet ned.

Stell og pleie kan være tidkrevende dersom du skal holde en lhasa apso med en pels klar for utstilling. Det er nødvendig å børste pelsen forsiktig for å fjerne smuss og hindre dannelse av floker. Mange hundeeiere får lhasa apsoen deres klippet kort to ganger i året for å gjøre pelspleie enklere. Lhasa apsoer ser fine ut når de er klippet, og de løper vilt rundt som om de kan føle seg lettere etter en klipp!

Relaterte artikler