Informasjon om hunderasen engelsk setter og dens personlighetstrekk

 

Den engelske setteren er betraktet som en varslingshund og en familiebeskytter. Den er ganske vennlig, mild og veloppdragen, men trenger regelmessig samhandling med mennesker og raske daglige gåturer.

 

Kort om engelsk setter
The English Setter Dog Breed

Den engelsk setteren er en av de eldste fuglehundrasene, med en historie som kan spores helt tilbake til det 14. århundret. Blant dens forfedre er spanske pointere, franske pointere og en rekke spanieler.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 29-36 kg
Hunn: 20-31 kg

Mankehøyde:

Hann: 63-68 cm

Hunn: 58-66 cm

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Svært energisk
Levetid: 10-14 år.
Tendens til å sikle: Stor Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stort

Avlet for:

Stand og apport av fugl

Pels:

Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Hvit med oransje, leverbrun, sitron eller svarte flekker
Generelt behov for stell og pleie: Stor

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Hunden er en vakker, elegant, slank, hvit setter med blå, sitronfargede, oransje eller brune flekker. Noen hunder kan være trikolor: blå, hvit og brun.

Håret er langt, flatt, silkemykt og litt bølgende. Øynene er store og nøttebrune, nesen er mørk, og de mellomlange ørene henger ned. Ørene, halen, beina og undersiden har alle et kraftig beheng.

En fullvoksen engelsk setterhann er 63 til 68 cm høy og veier mellom 29 og 36 kg. Tispen er vanligvis noe mindre.

Gjennomsnittlig levetid til en engelsk setter er 12 år, selv om enkelte har vært kjent for å leve godt opp i tenårene.

Personlighet:

Den engelske setteren er en mild, vennskapelig og rolig hund som er spesielt flink med barn. Den er veloppdragen og følsom, og elsker å både gi og ta imot hengivenhet. Disse hundene er kjent for å være årvåkne og beskyttende overfor sin familie og territorier, men vil raskt roe seg ned når den får beskjed om å gjøre det.

Engelske settere er svært sosiale hunder. De trives i samvær med både mennesker og andre dyr.

Disse hundene er kjent for å ha glede av å streife, grave og hoppe. De er svært aktive som valper, men de er kjent for å modne betraktelig når de er fullvoksne.

Å leve med:

Den aktive engelske setteren trenger mye mosjon, spesielt som valp. Turgåere og joggere vil finne denne rasen perfekt for deres livsstil. Hunden bør i det minste ha en lang, rask gåtur hver dag. Uten det vil hunden bli vanskelig å håndtere. Man bør derimot mosjonere en valp eller en unghund med varsomhet. Beinbygningen til hunden vil ikke være fullmoden til den er rundt 12 til 14 måneder gammel.

Den engelsk setteren er en svært vennlig hund. Den klarer seg ikke bra dersom den er stengt inne i en hage eller hundehus. Den trenger, mer enn de fleste andre hunder, å være sammen med mennesker og være en del av deres hverdag.

Pelsen vil floke seg dersom den ikke blir børstet minst én gang i uken. Vann vil dryppe fra de hengende overleppene etter at hunden har drukket.

Opprinnelse:

Den engelsk setteren er en av de eldste fuglehundrasene, med en historie som kan spores helt tilbake til det 14. århundret. Blant dens forfedre er spanske pointere, franske pointere og en rekke spanieler. Rasen er faktisk opprinnelig kjent som en “setting spaniel”.

Rasen fikk sitt fotfeste i England tidlig på 1800-tallet da sir Edward Laverack skapte en særegen jakthundstamme av den engelske setteren. Senere utviklet R. Purcell Llewellin enda en jakthundstamme. Innflytelsen av disse to rasene er så stor at engelske settere noen ganger blir kalt “laverack settere” eller “llewellin settere”.

Ordet “setter” henviser til den nesten sittende stillingen til hunden når den har oppdaget viltet.

Relaterte artikler