Informasjon om hunderasen newfoundlandshund og dens personlighetstrekk

 

Den vennskapelige og intelligente Newfoundlandshunden er til tross for sin størrelse ganske medgjørlig og kan gledelig tilpasse seg enhver husstand. Den har derimot behov for uteplass til å mosjonere og helst tilgang til vann.

 

Kort om newfoundlandshund
The Newfoundland Dog Breed

Newfoundlandshunden trenger mye mat i løpet av det første oppvekståret, og legger på seg opptil 45 kg. Etter det blir stoffskiftet lavere.

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Avslappet
Levetid: 8-10 år.
Tendens til å sikle: Stor Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Moderat

Avlet for:

Vannhund til alle formål, hjelp ved fiske

Pels:

Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Tolags pels, glatt 
Farger: Svart, brun, grå
Generelt behov for stell og pleie: Moderat

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Newfoundlandshunden er en stor hund med tung pelsdrakt.

Hannhundene er 71 cm høye og veier mellom 59 og 68 kg. Tispene er noe mindre. De er 65 cm høye og veier mellom 45 og 54 kg. Den ytre pelsen er grov og flat, og har en oljete, vannsikker kvalitet som passer perfekt til hundens sterke ønske om å oppholde seg i vann. Underpelsen er myk og tett, og har behov for daglig børsting. De røyter overflødig hår året rundt. Fargen på newfoundlandshunden er svart, svart med hvitt, og brun med hvite flekker på brystkassen og haletuppen.

Newfoundlandshunder har et bredt, stort hode med små ører som ligger tett inntil hodet. Potene er brede med svømmehud mellom tærne.

Personlighet:

Til tross for størrelsen, er newfoundlandshunden ganske medgjørlig og kan gledelig tilpasse seg ethvert hjem. Den har derimot behov for tilstrekkelig uteplass til å mosjonere, og bør helst ha trygg tilgang til vann. Rasen er årvåken og pålitelig, og tolererer oppførselen til barn. Det sies at forfatteren J.M. Barrier brukte sin egen newfoundlandshund som forbilde til “Nana” i fortellingen om Peter Pan.

Newfoundlandshunder er beskyttende, og velkjent for å stille seg selv opp mellom sin familie og enhver fremmed. De er ikke bjeffere, men vil vise frem at de er årvåkne og villige til å beskytte. Eierne av den intelligente newfoundlandshunderasen forteller ofte om hvordan hunden deres varslet dem om brann i hjemmet, og også om hvordan den reddet dem fra familiens svømmebasseng.

Å leve med:

Newfoundlandshunden står frem som vennlig, og føler seg hjemme både på land og i vann. Hunden er en ideell følgesvenn for en enslig person eller en familie, men det er viktig å ta størrelsen i betraktning. Den voksne newfoundlandshunden har ikke behov for mye mosjon, men den kan lett bli en sofagris. For å holde seg i god form bør den ha muligheten til daglige gåturer, en løpetur i hagen eller enda bedre, en svømmetur. Noen ekstra kilo kan forkorte newfoundlandshundens allerede korte levetid, vanligvis mellom 8 og 10 år.

Newfoundlandshunden, som enhver annen stor hunderase, trenger mye mat i løpet av det første oppvekståret. De legger faktisk på seg 45 kg i løpet av det første året! Etter det blir stoffskiftet lavere, og de trenger ikke like mange daglige kalorier. En slank newfoundlandshund er definitivt sunnere enn en som bærer ekstra vekt.

Newfoundlandshunder er vennskapelige hunder som elsker å holde deg med selskap. De røyter derimot og har en tendens til å sikle til tider. Stell og pleie er viktig for denne rasen, både for deres komfort og helse. Det er nødvendig å børste pelsen regelmessig for å fjerne løse hår, og klørne bør holdes korte. Regelmessig klipping av klørne vil forhindre at potene spriker, ettersom allerede har nok med å holde en tung vekt oppe.

Opprinnelse:

Denne rasen, som ble utviklet på øya Newfoundland, er en bemerkelsesverdig svømmer med en bakgrunn som omhandler flere utrolige redningsaksjoner til vanns. Det konkrete opphavet til denne rasen forblir ukjent, selv om antas å ha sammenheng med pyreneerhundene som ledsaget fiskere i området. På 1800-tallet ble newfoundlandshunden sendt til Storbritannia og Frankrike, og den ble raskt populær blant de engelske sjømennene som en skipshund.

Rasen ble så berømt for dens evne til å utføre redningsaksjoner til vanns at to newfoundlandshunder ble en nødvendig del av “utrustingen” til sjøredningstjenesten i England.

Newfoundlandshundens jobb som en skipshund, var å svømme i land med en line fra skipet, og dermed etablere en forbindelse til fastlandet. Newfoundlandshunden var en såpass sterk svømmer at den i tillegg kunne trekke en liten båt i land.

Én newfoundlandsskipshund er berømt for å ha hoppet fra dekket på en båt i mørket og reddet Napoleon Bonaparte da han falt i havet!

Relaterte artikler