Informasjon om hunderasen irsk setter og dens personlighetstrekk

 

Den irske setteren er avlet for jakt, elsker å løpe og trenger mye mosjon. Irske settere er hunder av god størrelse. De er mellom 60 og 70 cm høye og veier mellom 27 og 32 kg

 

Kort om irsk setter
The Irish Setter Dog Breed

Den irske setteren pleier å ha et stort stoffskifte og trenger gjerne mer mat enn en hund av samme størrelse, men fra en mindre aktiv rase.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 27-32 kg
Hunn: 27-32 kg

Mankehøyde:

Hann: 60-70 cm

Hunn: 60-70 cm

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Svært energisk
Levetid: 12-14 år.
Tendens til å sikle: Liten Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stort

Avlet for:

Stand og apport av fugl

Pels:

Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Mahognirød, kastanjebrun
Generelt behov for stell og pleie: Moderat

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Irske settere er hunder av god størrelse. De er mellom 60 og 70 cm høye og veier mellom 27 og 32 kg De er høyreiste og elegante i utseende, med ganske lange bein og en lang hals. Ørene henger og snutepartiet er moderat med en tydelig stopp (pannen).

Den fyrstelige prakten til den irske setteren er selvsagt pelsen, som varierer i farge fra dyp mahogni til lysrød. Pelsen er flat og rimelig glatt (kan ha litt bølger) og mellomlang. Lengre pels finner du bakpå beina, brystkassen og hengende ned fra halen. Ørene har også en silkemyk hårdusk.

Det totale inntrykket av den irske setteren er glamour og eleganse, til tross for at overleppene ofte henger noe og det kan bli en del sikling. Disse pleier å være robuste hunder, og kan leve i opptil 12 eller 14 år.

Personlighet:

De er kjent for sitt flotte utseende, men irske settere like godt kjent for deres “løsslupne” holdning. Disse hundene er skøyerne i hundeverdenen: livlige, intelligente og med stor sans for rampestreker.

Det er viktig å huske at dette er jakthunder, avlet til å løpe hele dagen i vanskelig terreng. De har en god holdning til trening, men hvis man ikke er konsekvent, kan de begynne å tygge, bjeffe og grave, eller stikke av.

Irske settere pleier å være utadvendte og vennlige hunder, både overfor mennesker og andre hunder. Det er derimot nødvendig med varsomhet når de presenteres for andre kjæledyr, siden dette er jakthunder. Noe sosialisering er viktig for å hjelpe de få skvetne eksemplarene.

Å leve med:

Man må ta hensyn til stell og pleie. Pelsen bør sjekkes hver dag for smuss eller borrer og lignende, og børstes to til tre ganger i uken. Børstingen trenger ikke å ta lang tid, men den bør være konsekvent.

Som omtalt tidligere, den irske setteren er fortsatt nær sine jaktrøtter og trenger en viss mengde mosjon for å være tilfreds og for å være en god familievenn. I tillegg til de lange løpeturene, er det viktig med treningsøkter også. Dette er skarpe hunder som liker å jobbe. Tålmodighet og en fast, men mild hånd er nødvendig for å trene den irske setteren. Disiplin i tillegg til en sans for humor kan gjøre de fleste irske settere til veloppdragne familiemedlemmer. Mange irske settere konkurrerer i hundesport, og de gjør det spesielt bra i lydighets- og jaktprøver.

Ikke forvent at en irsk setter skal vokte huset ditt, selv om den kan varsle med bjeffing. Irske settere pleier å være vennlige og gode familiehunder, men de kan være litt for store og voldsomme med små barn. Litt sosialisering er nødvendig, da enkelte av disse hundene er skvetne.

Opprinnelse:

Den irske setteren er den yngste av de tre AKC-setterrasene, og er trolig etterkommer etter især den engelske setteren. De irske jegerne ønsket og trengte en rask brukshund med god nese, og den sterke rødfargen var enkel å se i terrenget.

I starten var de irske hundene røde og hvite, men så dukket en “landemerke”-hund opp som rettet oppmerksomheten mot ensfargede, røde hunder isteden. Champion Palmerston var en vennlig, lettbygd, rødmahognifarget hund som dukket opp i 1862. De fleste av dagens irske settere er etterkommere etter ham.

Det er mange spekulasjoner rundt spørsmålet om pointeren hadde noen betydning i bakgrunnen til den irske setteren, men de fleste eksperter benekter dette. I dag er den irske setteren en høyt elsket familiehund, og av og til en jakthund. Populariteten til rasen har gått opp og ned mye, og var på et tidspunkt inspirert av Walt Disney-filmen og bøkene om “Big Red” (Jim Kjelgaard).

Relaterte artikler