Informasjon om hunderasen cocker spaniel og dens personlighetstrekk

 

Cocker spanieler (også kjent som amrikanske cocker spaniel) er milde og omgjengelige, men livlige. De kan tilpasse seg til å leve hvor som helst, så lenge de får nok mosjon hver dag. De finnes blandede tilbakemeldinger om trening.

 

Kort om cocker spaniel
The Cocker Spaniel Dog Breed

Navnet “cocker” kommer fra “woodcock”, det engelske navnet på rugde, en villfugl som disse hundene skremmer ut (støter) for jegerne.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 10-12 kg
Hunn: 10-12 kg

Mankehøyde:

Hann: 38 cm

Hunn: 35 cm

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Levetid: 14-16 år.
Tendens til å sikle: Moderat Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Stor
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stor

Avlet for:

Støtende og apporterende fuglehund

Pels:

Lengde: Lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Varierer avhengig av type, fra ensfarget (svart, kremfarget, gyllenbrun, rød) til kombinasjoner med hvite og gyllenbrune tegninger
Generelt behov for stell og pleie: Stort

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Hannhunder er rundt 38 cm høye og veier 13 kg. Tisper er rundt 35 cm høye og veier rundt 11 kg.

Cocker spanielen har et rundt, grasiøst hode og et bredt, kvadratisk snuteparti. Ørene er lange med beheng, og ryggen heller mot halen, noe som gir hunden et majestetisk utseende. Kanskje det mest nevneverdige er imidlertid cocker spanielens lange, silkemyke pels med beheng ikke bare på ørene, men også på beina, brystkassen og undersiden. Tidligere kuperte man vanligvis halen, men det er ikke lov lengre i en rekke forskjellige land, blant annet Norge.

Cocker spanieler kan ha en rekke farger. Noen er ensfarget svart, rød eller gyllenbrun. Andre er tofargede eller trikolor. Noen av fargeblandingene kan være svart og gyllenbrun, svart og hvit, eller svart og hvit med gyllenbrune flekker. AKC deler dem inn i tre varianter for utstillingsformål: svart, mangefarget og enhver ensfarget utenom svart (ASCOB, any solid color other than black)

Forventet levealder for cocker spanielen er god, mellom 14 og 16 år.

Personlighet:

Cocker spanieler er kjent for å være godlynte, bedagelige og hengivne, men livlige hunder. De er vanligvis ansett for å være flinke med barn. De pleier å være vennskapelige mot andre dyr og mennesker, men det betyr også at de ikke er spesielt gode vakthunder.

Det er viktig å være varsom. På et tidspunkt var cocker spanielen så populær at den gjennomgikk overavl, som resulterte i noen stressede hunder og hunder med helseproblemer.

Når det gjelder hustrening og lydighetstrening, er det blandet respons. Noen kilder sier at cocker spanielene ligger på gjennomsnittet når det gjelder lettrenthet. Andre sier at disse hundene er svært lydige, mens atter andre sier at de kan være sta, spesielt når det gjelder hustrening.

Å leve med:

Cocker spanieler har glede av oppmerksomhet. Denne rasen er derfor egnet for mennesker som er rause med hengivenhet overfor sine hunder.

De er gjennomsnittlige røytere. De har en komplisert pels som trenger pelspleie i minst et par timer i uken for å holde den i god stand. Det kan være nødvendig å gi dem en profesjonell klipp fra tid til annen. Unngå å mosjonere cocker spanieler i områder med mye kvist og kratt som kan floke til pelsen.

Cocker spanieler kan tilpasse seg til å bo nesten hvor som helst, så lenge de får daglige turer i bånd, eller kan få lov til å leke fritt i en inngjerdet hage. Husk at de er hovedsakelig en aktiv sportsrase.

Opprinnelse:

Cocker spanielen, som ofte er omtalt som den amerikanske cocker spanielen, nedstammer fra den engelske cocker spanielen. Navnet “cocker” kommer fra “woodcock”, det engelske navnet på rugde, en villfugl disse hundene skremmer ut (støter) for jegerne.

Cocker spanieler ble introdusert i USA på slutten av 1800-tallet og ble fortsatt betraktet som den samme rasen som den engelske cocker spanielen. Amerikanske oppdrettere valgte ut fra mindre størrelse, bedre pelsdrakt og et rundere hode. I dag blir cocker spanielen og den engelske cocker spanielen betraktet som to ulike raser. Cocker spanielen er mindre enn den engelske motparten, og er den minste av sportshunder.

Selv om den fortsatt blir betraktet som en dyktig jakt- og sportsrase, er det mer vanlig at cocker spanielene er familiehunder. Populariteten deres tiltok etter andre verdenskrig. I 1984 var cocker spaniel den fremste rasen registrert i American Kennel Club.

Relaterte artikler