Informasjon om hunderasen dobermann og dens personlighetstrekk

 

Dobermanner er sterke, energiske hunder som trenger mye mosjon. Dersom de ikke blir mosjonert, vil de sannsynligvis bli irritable og til og med aggressive. Det er avgjørende med grundig sosialisering og lydighetstrening fra tidlig av.

 

Kort om dobermann
The Doberman Dog Breed

Tyskeren Louis Dobermann fikk æren for å utvikle dobermannrasen på slutten av 1800-tallet.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 29-40 kg
Hunn: 29-40 kg

Mankehøyde:

Hann: 66-71 cm

Hunn: 60-66 cm

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Svært energisk
Levetid: 10-12 år.
Tendens til å sikle: Liten Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Moderat

Avlet for:

Vakthund

Pels:

Lengde: Kort
Karaktertrekk: Flat
Farger: Svart, rød, blå, fawn (beige) (alle med gyllenbrune tegninger)
Generelt behov for stell og pleie: Lite

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Hannhundene er omtrent 60 cm høye og veier rundt 32 kg. Tispene er noe mindre.

Dobermannen har et langt hode og en slank, muskuløs kropp.

Dobermannen har en kort, glatt og blank pels som er svart, mørkerød, blå eller fawn (beige) med rustrøde tegninger på ansikt, kropp og hale. Denne hunden røyter gjennomsnittlig og trenger lite pelspleie. Dobermannene lever i omtrent 10 til 12 år.

Personlighet:

Dobermannen er betraktet som en personorientert hund som er hengiven og vennlig overfor mennesker, dersom den mottar riktig sosialisering og trening. De er lojale mot sine eiere og flinke med barn dersom de vokser opp sammen med dem. Enkelte dobermanner knytter seg kun til én person.

Å leve med:

Dobermanner er sterke, energiske hunder som trenger mye mosjon. Dersom de ikke blir mosjonert, vil de mest sannsynlig bli irritable, og til og med aggressive. De kan tilpasse seg godt til å bo i leilighet dersom de får daglig mosjon.

Varsom sosialisering og lydighetstrening fra tidlig av er viktig for denne rasen. Dobermanner reagerer veldig positivt på oppmuntring.

Det er ikke nødvendig med spesiell vakthundtrening dersom man trenger en god familievokter. Eksperter på dobermann anbefaler faktisk at man ikke gir hunden spesiell vakthundtrening.

Opprinnelse:

Tyskeren Louis Dobermann fikk æren for å utvikle dobermannrasen på slutten av 1800-tallet. Han var skatteinnkrever og ønsket seg en bisk vakthund som kunne ledsage ham på rundene. Dobermann drev også den lokale kennelen, der han hadde tilgang til flere herreløse hunder.

Ingen vet helt sikkert, men det er antatt at Dobermann krysset flere raser for å oppnå dobermannen. Noen av de rasene som man antar var involvert, inkluderer rottweileren, tysk pinscher, grand danois, schæferhund, manchester terrier, engelsk mynde og korthåret gjeterhund.

Selv om de først ble avlet som vakthunder og fortsatt brukes over hele verden som det, har dobermanner også blitt brukt som politi-, militær-, rednings- og terapihunder.

Relaterte artikler