Dachshund

 

Dachshunden er en lojal følgesvenn og flink med barn, men på grunn av dens lange rygg er dachshunden tilbøyelig til problemer med virvelskivene. Av denne grunn er denne hunden ikke et godt valg for noen som har mange trappetrinn hjemme.

 

Kort om dachshund
The Dachshund Dog Breed

Dachshunden ble avlet i Tyskland for flere århundrer siden, til bruk i grevlingjakt. “Dach” på tysk betyr grevling og “hund” betyr selvsagt hund.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 7-14 kg
Hunn: 7-14 kg

Mankehøyde:

Hann:

Hunn:

Kjennetegn:

Lang rygg, dolikokefal (langskallet), korte, buede bein, flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Svært energisk
Levetid: 12-14 år.
Tendens til å sikle: Liten Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Stor
Tendens til å grave: Stor Oppmerksomhetsbehov: Moderat

Pels:

Lengde: Kort/lang
Karaktertrekk: Hard pels. Glatt Flat
Farger: Svart, sjokolade, villsvin (brun), grå eller fawn (beige) med gyllenbrun, brindle
Generelt behov for stell og pleie: Lite

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Alle de tre variantene av dachshunder - den glatthårede, den strihårede og den langhårede - finnes i to størrelser, standard og dverg.

Dverg er ikke en atskilt AKC-klassifisering, men den kan konkurrere i en klassegruppe for “5 kg og under, i alderen 12 måneder og eldre”. Vekten på standardstørrelsen er vanligvis mellom 7 og 14 kg. Det finnes ikke noen høydestandard for dachshunden, men de er vanligvis under 22 cm høye.

Alle de tre variantene er kjent for deres lange rygg og korte, muskuløse bein, som forklarer det mindre smigrende kallenavnet “ovnsrør” eller “pølsehund”. De har også et langt snuteparti, lange og hengende ører, og en hale som bæres i rett linje med ryggen.

Pelsen til dachshunden kan være rød, svart, sjokolade, hvit eller grå. Enkelte har gyllenbrune tegninger eller er flekkete. Dachshunder lever i omtrent 12 til 15 år.

Personlighet:

Dachshundene er til tross for deres størrelse kjent for å være modige av natur, og vil stå opp mot dyr som er mye større enn dem selv. Enkelte kan være aggressive mot fremmede og andre hunder.

Som familiehunder er dachshunder lojale følgesvenner og gode vakthunder. De er flinke med barn dersom de behandles godt. De kan være litt vanskelige å trene.

Enkelte dachshundeksperter sier at det forekommer ulike personligheter blant de ulike rasevariantene. Den langhårede dachshunden er for eksempel sagt å være roligere enn den glatthårede typen, og den strihårede dachshunden er mer utadvendt og klovneaktig.

Dachshunder ble avlet som jakthunder, så det er lite overraskende at mange av dem liker å grave. Enkelte bjeffer i tillegg, og i én undersøkelse fikk dachshunden premieplass i ødeleggelseslyst.

Å leve med:

Dachshunder er tilbøyelige til problemer med virvelskivene fordi de har lang rygg. Denne hunden er dermed ikke et godt valg for noen som har mange trappetrinn hjemme. For å beskytte ryggen til dachshunden ytterligere, bør hunden ikke få lov til å hoppe opp og ned av møbler, og vekten dens bør holdes stabil.

Dachshunden med glatthåret pels trenger ikke mer pelspleie enn jevnlig børsting. Daglig børsting og greing anbefales for den langhårede typen. Den strihårede dachshunden har behov for en klipp minst to ganger i året. Rasen er betraktet som en gjennomsnittlig røyter.

Opprinnelse:

Dachshunden ble avlet i Tyskland for hundrevis av år siden for bruk i grevlingjakt. “Dach” på tysk betyr grevling og “hund” betyr selvsagt hund. De tre variantene av dachshunder - den glatthårede, den strihårede og den langhårede - hadde sine opphav på ulike tidspunkter. Den glatthårede varianten var den første, og oppsto fra en blanding av en fransk dvergpointer og en pinscher. Rasen kommer også i to størrelser: standard og dverg. Standarden er den opprinnelige størrelsen.

Dachshunden har korte, sterke bein som gjør det mulig for hunden å grave ut byttedyr og gå inn i huler og hi. Større utgaver av rasen ble brukt til å forfølge hjort og rev. Mindre dachshunder ble avlet til å jakte på harer og ildere.

Rasen er fortsatt brukt til jakt, hovedsakelig i Europa. I Nord-Amerika er denne rasen vanligvis en familiehund. Den er faktisk en av de mest populære AKC-rasene.

Relaterte artikler