Airedaleterrieren er en intelligent, tøff hund som tolererer kjæledyr som den vokser opp sammen med, og som kommer overens med andre hunder og barn.
Airedaleterrieren er kjent som “kongen over terriere”, delvis på grunn av størrelsen.
Størrelse:
Vektområde:
Hann: 30-35 kg
Hunn: 25-30 kg
Mankehøyde:
Hann: 60 cm
Hunn: 60 cm
Forventninger:
Energinivå: Svært energisk
Levetid: 10-13 år.
Tendens til å sikle: Liten.v Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Moderat
Tendens til å grave: Stor Oppmerksomhetsbehov: Stor
Avlet for:
Jakt på grevling, oter
Pels:
Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Tolags pels, hard pels, ruhåret
Farger: Gyllenbrun med svart eller grizzlet (gråmelert) sadel
Generelt behov for stell og pleie: Moderat
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Så som så
Airedaleterrieren er kjent som “kongen over terriere”, delvis på grunn av størrelsen. De er rundt 60 cm høye, og varierer i vekt fra 25 kg for en liten hunnhund til 35 kg for en stor hannhund.
Airedaleterrieren har et klassisk terrierhode, så og si uten stopp (panne), V-formede ører foldet forover, og en rett rygg med en stående kupert hale. Konturen er ganske kvadratisk, og disse hundene er robuste.
Fargen på airedaleterrieren er svart og gyllenbrun, med en klassisk terrierpels av tett, grovt hår, med en mykere underpels. En utvokst pels ser nesten krøllet ut. Pelsen og fargen forblir skarpest dersom døde hår blir nappet for hånd. En airedaleterrier som er klippet, kan se ut som den er grå og gyllenbrun.
Personlighet:
Blandingen av jakthund og terrier har myknet personligheten til airedaleterrieren noe. Disse hundene er fortsatt tøffe, men de kommer vanligvis bedre overens med andre hunder enn det mange andre terrierraser gjør. Airedaleterriere tolererer andre kjæledyr som de har vokst opp sammen med, og kommer vanligvis godt overens med barn, selv om de kan være litt voldsomme for små barn.
Airedaleterriere er ganske reserverte overfor fremmede til å begynne med, og har behov for sosialisering og trening fra tidlig av. Airedaleterriere er svært intelligente hunder, men de kan være litt sta og selvstendige. De trenger en fast, men mild hånd fra tidlig av i valpestadiet. De fleste airedaleterriere bjeffer ikke stort, men de er, som seg hør og bør for terrieropphavet, seriøse gravere og tyggere. Airedaleterriere har behov for menneskelig samhandling for å være tilfreds.
Å leve med:
Airedaleterriere varierer stort i matveien, fra ganske kresne til en tendens til fedme. Denne rasen er aktiv og trenger mye daglig, regelmessig mosjon. Det er ofte en god idé å kombinere trening og mosjon, da airedaleterriere trives med mental og fysisk stimulering. Airedaleterriere kan leve til de er omtrent 12 år.
Du kan stole på at airedaleterrieren din vil varsle om fare, og den vil være modig nok til å følge det opp. De kan være svært beskyttende overfor sine familier, spesielt små barn. Det er viktig med sosialisering fra tidlig av. Airedaleterriere kan være ganske rolige, og det er viktig at eiere er oppmerksomme på eventuelle skader.
Stell og pleie kan variere ganske mye. Dersom pelsen til en airedaleterrier skal være utstillingsklar, er det nødvendig med kyndig napping for hånd med et par måneders mellomrom. De fleste hundeeiere velger å bare klippe ned den krøllete pelsen én eller to ganger i året. Når først pelsen er klippet, er det nok å børste den raskt én eller to ganger i uken.
Opprinnelse:
Airedaleterrieren kan spore sitt opphav sammen med mange av de andre terrierrasene til den utdødde svarte og nøttebrune terrieren. Disse aggressive hundene ble avlet til å jakte på skadedyr av enhver størrelse og form. De manglet derimot en del når det kom til luktesans og svømmeferdigheter. Så på 1800-tallet i nærheten av området ved elven Aire ble disse terrierne krysset med oterjakthunder for å skape “kongen over terriere”: airedaleterrieren.
Det er mulig at enkelte av disse krysningene ble foretatt med irske terriere og bullterriere i tillegg, for å bistå med å skape denne tøffe jegeren av god størrelse. Airedaleterriere jakter ikke kun på skadedyr, de har også med godt resultat blitt brukt på større vilt, og som vakthund og vokterhund. De fleste amerikanske airedaleterriere kan spore sitt opphav tilbake til CH Master Briar, en britisk hund som ble brakt over til USA rundt århundreskiftet.
Airedaleterriere kan fortsatt bli sett i arbeid som jakthund for både stort og lite vilt, i politiarbeid og som en fantastisk følgesvenn for en familie. Airedaleterriere ser man også i agility- og lydighetskonkurranser.