Informasjon om hunderasen engelsk springer spaniel og dens personlighetstrekk

 

Den engelske springer spanielen er en robust og ganske intelligent hund. Den er utadvendt og vennskapelig, men trenger likevel sosialisering og trening fra tidlig av.

 

Kort om engelsk springer spaniel
The English Springer Spaniel Dog Breed

Engelske springer spanieler ble valgt som jaktpartnere som skulle jobbe tett på jegeren. De har en sterk trang til å være nær mennesker og å jobbe.

Størrelse:

Vektområde:

Hann: 18-23 kg
Hunn: 18-23 kg

Mankehøyde:

Hann: 45-50 cm

Hunn: 45-50 cm

Kjennetegn:

Flagrende ører (naturlig)

Forventninger:

Energinivå: Svært energisk
Levetid: 12-14 år.
Tendens til å sikle: Moderat Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stort

Avlet for:

Støtende og apporterende fuglehund

Pels:

Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Svart eller leverbrun med hvit, blå eller leverbrune spetter, trikolor
Generelt behov for stell og pleie: Moderat

Anerkjent i klubbsammenheng:

Prevalens: Vanlig

Engelsk springer spaniel er en mellomstor hund, mellom 45 og 50 cm høy, og veier mellom 18 og 23 kg. Denne hunden er robust for størrelsen, med kraftig beinbygning og store poter.

Den engelske springer spanielen har det klassiske “spaniel”-utseendet: store og uttrykksfulle øyne, et moderat snuteparti med et tydelig stopp i pannen, hengende lange ører med litt beheng og en kupert hale. Leppene kan være lange, og noen kan sikle på grunn av dette. Hunden er den høyeste av spanielrasene, med lange bein til å løpe hurtig i vanskelig terreng.

Engelsk springer spaniel har en mellomlang pels som kan være flat eller bølgende. Ekstra hår finner man på øreduskene, beheng bakerst på alle beina, og på brystkassen. De vanligste fargene er leverfarget og hvit, eller svart og hvit, men trikolor og ticket er variasjoner.

Personlighet:

Engelske springer spanieler ble valgt som jaktpartnere som skulle jobbe tett på jegeren. De har en sterk trang til å være nær mennesker og å jobbe. De er energiske og livlige hunder, ganske intelligente og passe lettrente. De fleste spanielene har en trang til apport, og den engelske springer spanielen er intet unntak. Denne trangen kan føre til tyggeproblemer dersom hunden er mye og lenge alene.

Man bør sosialisere engelske springer spanieler sammen med andre hunder og mennesker helt fra begynnelsen av, selv om de fleste er utadvendte og vennskapelige. De fleste engelske springer spanieler klarer seg ikke bra i kennel eller med en stillesittende livsstil. Graving kan være et problem for hunder som kjeder seg.

Å leve med:

Den engelske springer spanielen er ganske lettholdt. Dersom den får for mange godbiter, kan den bli overvektig. Disse hundene er best når de får mye mosjon, enten det er ute på jakt, en joggetur sammen med deg eller agilitytrening. Som intelligente hunder trives de best når de jobber sammen med deg og responderer positivt på trening. Man ser ofte den engelske springer spanielen i konkurranse på jakt-, lydighets- og agilityprøver. Disse hundene er robuste og lever ofte til de er langt oppi tenårene.

Engelske springer spanieler kan være overraskende dyktige vakthunder. De bjeffer høyt for å varsle og er i det minste noe beskyttende. De kommer godt overens med barn hvis de vokser opp sammen med dem. Disse hundene er best når de får sosialisering og trening fra tidlig av. Enkelte engelske springer spanieler kan være fornøyd med å være “sofagriser”, men de fleste foretrekker å være aktive. Engelsk springer spanieler ser ut til å like å jobbe i vann i tillegg til på land. Sølepytter kan friste dem.

Pelspleie kan være et strev når det gjelder en engelsk springer spaniel, selv om denne hunden krever litt mindre enn sine mindre slektninger. De fleste eiere klipper sin engelske springer spaniel i det minste litt, og stusser iallfall på beina, føttene og ørene. Utstillingsklippen krever en stødig og dyktig hånd med saksen. Daglig børsting av beheng og lang pels er viktig for å unngå floker. Det er viktig å rengjøre ørene hver uke.

Opprinnelse:

Den engelske springer spanielen er etterkommer etter spanielene som var populære som jaktledsagere så langt tilbake som på 1500-tallet i England. Spanieler ble ansett som hunder som skremte ut (støtet) vilt, og som noen ganger faktisk forårsaket at viltet “forsvant”. Til å begynne med ble alle spanielene kryssavlet, og forskjell ble kun basert på størrelsen på den fullvoksne hunden.

På 1800-tallet ble hertugen av Norfolk interessert i spanielene og utviklet sin egen linje, som først ble kalt norfolk spaniel, men som nå er kjent som den engelske springer spanielen. De engelske springer spanielene har blitt delt inn i brukshunder (jakt) og utstillingshunder, men mange hunder kan gjøre begge deler. De fleste engelske springer spanieler er i dag høyt aktet som familiemedlemmer, som gjerne av og til får være med på jakt.

Det er tydelig at populariteten til den engelske springer spanielen kommer til å tilta, spesielt etter at den ble Best i show på konkurransen som arrangeres av Westministers kennelklubb, deriblant den første utstillingen i det nye tusenåret.

Relaterte artikler