Bullmastiffen er en lydig, hengiven hund som er et godt valg for familier med rimelig veloppdragne barn.
Bullmastiffen er naturlig mistenksom overfor fremmede, og det er derfor avgjørende å gi den sosialisering og trening fra tidlig av.
Størrelse:
Vektområde:
Hann: 50-59 kg
Hunn: 45-54 kg
Mankehøyde:
Hann: 60-70 cm
Hunn: 60-65 cm
Kjennetegn:
Hengende øyne, flagrende ører (naturlig)
Forventninger:
Energinivå: lavt til moderat
Levetid: 8-10 år.
Tendens til å sikle: Stor Tendens til å snorke: Stor
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Avlet for:
Vokterhund
Pels:
Lengde: Kort
Karaktertrekk: Flat
Farger: Rød, fawn (beige), brindle
Generelt behov for stell og pleie: Moderat
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Vanlig
Bullmastiffen har et bredt, rynkete hode, og et ganske kort, kvadratisk snuteparti.
Nesen er svart, og øynene er mørkt nøttebrune. Ørene er V-formede, og henger ned. Halen sitter høyt på bakenden og rekker ned til hundens knehaser. Kroppen til bullmastiffen er stor, kraftig og kvadratisk i utseende. Pelsen er kort og lettstelt. Pelsfarger kan være fawn (beige), rødbrun eller brindle. Hannhunder varierer i høyde fra 60 til 70 cm og veier mellom 50 og 59 kg. Tisper varierer i høyde fra 60 til 65 cm og veier mellom 45 og 54 kg.
Personlighet:
Bullmastiffer er lydige og hengivne til sine familiemedlemmer. Deres forholdsvis rolige og bedagelige natur gjør dem godt egnet for familier med rimelig veloppdragne barn. Bullmastiffens avslappede holdning overfor familiemedlemmer vil derimot sannsynligvis bli endret når en fremmed dukker opp. Disse hundene pleier å være ganske mistenksomme overfor mennesker utenfor familien.
Bullmastiffen er gjerne lojal til sin familie, men den er ingen lett motstander. Den kan være en selvstendig tenker, og dette kan gjøre trening til en utfordring. Han er også gjerne mindre tolerant overfor familiens kjæledyr enn overfor menneskene i familien. Varsomhet kan være nødvendig dersom du vurderer å introdusere en bullmastiff til ditt menasjeri.
Å leve med:
En familie med en bullmastiff vil belønnes med en hengiven, lojal følgesvenn. Til tross for hundens forholdsvis avslappede natur, er det viktig med tilsyn når hunden omgås barn, ettersom hunden er så stor at den utilsiktet kan dytte et barn over ende. Sosialisering og trening er avgjørende for å leve harmonisk sammen med denne rasen. Ved å sette hunden i kontakt med så mange nye mennesker, steder og situasjoner som mulig, spesielt når den er valp, kan den bli mindre mistenksom overfor besøkende og fremmede. Den korte pelsen holder pelspleiebehovet til et minimum, og den røyter lite.
Dersom du vurderer å anskaffe en bullmastiff, anbefales det å kjøpe en smekke, ettersom disse hundene har en tendens til å sikle ganske mye. De er også kjent for å snorke. Som med andre veldig store raser, lever ikke bullmastiffen like lenge som mindre hunder gjør. Gjennomsnittlig forventet levealder er rundt 8 til 10 år.
Opprinnelse:
Bullmastiffen ble utviklet på midten av det 19. århundret av britiske viltvoktere for å beskytte skogseiendommer mot krypskyttere. Ved å pare en større mastiff med en bulldog, kunne oppdretterne utvikle en kraftig bygd, men aktiv hund som kunne løpe korte distanser fort, dytte en krypskytter over ende og holde ham under kontroll til viltvokteren kom og kunne pågripe inntrengeren.
I dag er det derimot mer sannsynlig at bullmastiffen er en avslappet, lojal og hengiven familiehund enn krypskytterens verste fiende. Nå finner man “viltvokterens vakthund” liggende dovent i familiehjemmet eller konkurrerende i utstillingsringen. Rasen ble anerkjent av AKC i 1933.