Forstå kattens kroppsspråk og atferd: En komplett veiledning

Katter - reserverte, mystiske, uforutsigbare, dobbeltmoralske.

Dette er noen av de mange adjektivene folk ofte bruker når de beskriver katter for meg. Og selv om jeg kan forstå årsakene, stemmer det simpelthen ikke i min verden.

Før i tiden tenkte man kanskje bare på katten som en som gjorde en jobb – som å bruke hjemmet vårt som et hotell mens den tilbrakte tiden utendørs som skadedyrjeger, eller som en som slappet av i solskinnet. 

I dag er vi imidlertid mye mer tilbøyelige til å anerkjenne våre fantastiske kattedyr som en integrert del av familien. Et kommunikativt, lekent og kjærlig vesen, hvis atferd og kroppsspråk er verdt å studere og forstå, slik at vi kan bli de beste dyreeierene vi kan. 

Og denne verdien går begge veier. For livet med en katt som opplever uerkjent stress eller angst, kan bety et liv med bekymringer og vanskeligheter også for oss. Det kan også føre til fysiologiske problemer som for eksempel nedre urinveissykdom hos katt (FLUTD), så det er veldig viktig at vi prøver å forstå kattens kroppsspråk og atferd bedre.

Katter opplever stress og internaliserer det

I motsetning til hunder, har katter en tendens til å internalisere emosjonelt stress, og dette kan ha stor innvirkning på kattens atferd, helse og velvære. 

En ulykkelig katt kan ikke fortelle oss med ord at den er redd for nabokattens røde hannkatt, eller at den er opprørt over at det er et nytt menneske i huset, og fordi kattens kroppsspråk er subtilt, kan den følelsesmessige tilstanden ikke bli oppdaget på flere uker, måneder eller til og med år. 

Huskatter er naturens perfekte modell av en ensom jeger. Leonardo da Vinci skal visstnok ha sagt: "Den minste katt er et mesterverk."

I motsetning til de store kattene, som løver, som lever i sosiale grupper og jakter i lag, er våre "stuepredatorer" designet for å jakte alene. De er skumringsaktive – det vil si at de er mest aktive ved daggry og i skumringen – og har derfor utrolige øyne som er utviklet for å fange opp så mye lys som mulig med lave lumennivåer, og en utrolig skarp hørsel som gjør dem i stand til å oppdage selv det minste pip eller rasling fra byttet. 

Kattene våre jakter på små byttedyr som vanligvis bare gir mat til én – tenk musestørrelse. De liker å spise alene og kan jakte opptil 12 ganger om dagen for å dekke næringsbehovet sitt. 

Katter liker ikke å dele

Denne atferden kjennetegner huskatter på en grunnleggende måte. Siden de ikke har behov for å samarbeide med andre av sitt slag for å felle store byttedyr, har de heller ikke behov for åpenbare sosiale signaler. Katter deler rett og slett ikke. Selv om noen kan tolerere eller til og med sette pris på selskap av søsken, er de aller fleste lykkeligst når de kan bestemme over sin egen plass og ha samspill på egne premisser. 

I bunn og grunn er det disse medfødte behovene som gjør katter så fascinerende for oss. De er selvhjulpne, noe som er bemerkelsesverdig for et lite, relativt skjørt og sårbart dyr, og likevel er de eventyrlystne, nysgjerrige, i stand til å spise selv, stelle seg selv og bruke sin utrolige smidighet og oppfinnsomhet til å utforske og utnytte omgivelsene sine. 

All denne autonomien, og likevel velger de å være sammen med oss!

Selvfølgelig er mennesker nyttige for katter – vi gir dem ly, varme, trygghet, mat og trøst. Men det er ikke bare ressursene våre som gjør at kattene ønsker å være sammen med oss – de knytter også sterke bånd til oss. 

Disse tilknytningene overgår artsforskjellene – spesielt hvis vi lærer oss å forstå og sette pris på det kattene våre forteller oss på sine egne unike og subtile måter.

Katter elsker gode manerer

Katter er følsomme skapninger. Og mer enn noe annet elsker de god oppførsel! 

Kattens kroppsholdning og vokalisering er ikke åpenbar. De bjeffer ikke på oss når de vil ha oppmerksomhet eller er bekymret for en situasjon, og de hopper ikke opp og logrer med halen uansett hvor glade de er for å se oss. 

Som jeg ofte forklarer bekymrede dyreeiere, er det faktisk et kompliment at katten din kommer inn i huset, mjauer en gang for å finne ut hvor du er, og så går opp for å fjerne smuss fra potene på din side av sengen! 

Lær å snakke katt

Å lære å "snakke katt" krever at vi blir mestere i observasjon. Forskjellen mellom en katt som står stille og krumbøyd i smerte eller frykt, og en som er helt avslappet med halen rundt seg og labbene under seg, kan være vanskelig å lese (selv for erfarne kattefolk), men det er mulig å lære seg dette, og – etter min mening – morsomt!

Å lære seg kattens mikrouttrykk vil ikke bare gjøre deg i stand til å oppdage når noe ikke stemmer med katten din – og gripe inn på et tidlig tidspunkt – det vil også øke toveiskommunikasjonen mellom dere og forsterke forholdet og båndet mellom dere. 

Vanlige signaler på kattens kroppsspråk og hva de betyr:

Kattens signal	Betydning
Blinker sakte	Tillit og hengivenhet
Maling	Tilfredshet eller selvberoligelse
Flate ører	Frykt, aggresjon eller overstimulering
Flaksende hale	Irritasjon eller økt årvåkenhet
Magen opp (men byr ikke inn på berøring)	Defensiv holdning, ikke alltid underkastelse

Her er mine beste tips for å styrke kattekommunikasjonen og forstå kattens atferd enda bedre:

1. Gi dem det de trenger (og ikke ta det personlig hvis de ikke vil sitte på fanget ditt!)

Alle katter har sterke individuelle preferanser. OK, la oss si det rett ut – de er kresne! Jo nærmere vi kan komme miljømessig perfeksjon, desto lykkeligere blir de. 

For de fleste katter innebærer dette flere spesifikke arkitektoniske krav: De lever i en 3D-verden, så tenk oppover når du vurderer hvor katten din vil tilbringe tiden sin. Høye steder der bare én katt får plass – som en bokhylle eller et spesialbygd kattetårn – står høyt oppe på ønskelisten over "storslått design"!

Katter elsker høflig oppførsel. Det betyr at de foretrekker å være den som nærmer seg, fremfor å bli kontaktet. (Dette forklarer hvorfor folk som ikke liker katter, ofte tiltrekker dem som magneter). Mange foretrekker også å sitte sammen med deg eller ved siden av deg, og nyter ditt selskap uten behov for direkte fysisk kontakt. Ikke alle katter er fangkatter, og på samme måte som ulike mennesker har ulike preferanser for nærhet, har katter det også. Å sette pris på dette, akseptere det og respektere det, kan i stor grad bidra til å skape den tilliten som de fleste mennesker higer etter hos kattene sine.

2. Lær deg kattens kroppsspråk og subtile signalsystemer

Mange lærer på den vanskelige måten at et lite rykk i kattens hale er det første signalet på at katten ikke er fornøyd. Det er mye bedre å oppdage et subtilt signal som dette og handle basert på det – ved å avslutte interaksjonen – enn å vente til katten er så irritert over din manglende forståelse at den føler seg tvunget til å slå med halen, slå ut med klør eller tenner eller stikke av. 

Katter er ikke dobbeltmoralske. De er subtile. Det er en stor forskjell.

3. Forstå kattens duftsikkerhetssystemer

De fleste mennesker får tilgang til informasjon om verden rundt seg først og fremst via syns- og hørselsinntrykk. Katter avhenger først og fremst av luktesansen. 

For å føle seg lykkelige og trygge bruker katter en rekke ulike duftsystemer som gir dem en følelse av at alt er trygt og kjent. Dette er en av grunnene til at katter gnir seg på oss – de vil at vi skal lukte som dem, som familie. De kjenner bokstavelig talt igjen oss (og andre familiedyr) ved hjelp av duften, snarere enn ved visuell identifikasjon, og de trenger å fylle på denne "klanlukten" med noen timers mellomrom for å holde den konstant betryggende. 

Denne informasjonen er avgjørende for kattens velferd - tenk bare på hvor skremmende det kan være for katten din å plutselig finne en fremmed i hjemmet – enten den "fremmede" er en ny baby, din nye kjæreste eller en annen katt som den alltid har bodd sammen med og likt, men som har vært hos veterinæren og kommet hjem og luktet annerledes.

4. Ikke undervurder effekten av emosjonelt stress

Altfor ofte forteller katteeiere meg at katten deres er "slem" ved å klore på møblene, sprøyte urin i huset, tisse på sengen eller til og med være aggressiv. Noen ganger antyder de til og med at katten bevisst "straffer" dem – for eksempel fordi de har vært borte hjemmefra. 

Dessverre er dette en stor feiltolkning, som bare får ytterligere negative konsekvenser for kattens atferd. 

Som en erfaren sertifisert klinisk dyreatferdsanalytiker vet jeg at alle atferdsproblemer hos katter enten skyldes et skjult klinisk problem eller en skjult emosjonell forstyrrelse – eller begge deler!

Atferdsproblemer oppstår aldri ut av det blå uten grunn

Derfor er det viktig at enhver atferdsendring hos katten din blir undersøkt av en veterinær – og veterinæren bør snu hver stein i sin søken etter en årsak: Opptil halvparten av alle mine tilfeller i fjor hadde en klinisk komponent, og det er bare de som ble diagnostisert! Hvis katten din oppfører seg på en måte som er utenom det vanlige, er det grunn til å oppsøke veterinær og atferdsbehandler.

Deretter er neste skritt å sørge for at alle aspekter ved kattens emosjonelle velferd blir vurdert. Helse og velvære er uløselig knyttet sammen hos katter, og vi skylder dem å sørge for at begge deler blir ivaretatt. Den gode nyheten er at det noen ganger er mulig å "kurere" selv vanskelige atferdsproblemer ved hjelp av relativt enkle endringer. Katter er svært følsomme for omgivelsene, rutinene og oppførselen vår – noe som både er en velsignelse og en forbannelse! 

Sett av tid til å leke med katten din

Visste du at du kan forandre forholdet til katten din ved hjelp av lek og berikelse? Jeg vedder på at du nikker samtykkende til dette... men gjør du noe med det?

Katter elsker å leke. Mange er superflinke og elsker å trene, men hvor mange av oss gjør egentlig en innsats for å lære dem å engasjere seg i oss på denne måten? 

Katters læringsstil varierer, akkurat som hos hunder (og mennesker). Som en tommelfingerregel liker de små og hyppige lekeøkter, med akkurat passe mye bevegelse og lyd, slik at de blir engasjert, men ikke skremt. Mange katter responderer godt på trening med små, smakfulle godbiter som motivasjon og belønning, mens andre foretrekker apportleker og leker som beveger seg raskt. 

Å oppdage hva slags lek katten din virkelig liker, er en del av moroa med å være en proaktiv katteforelder, og som atferdsspesialist kan jeg bevitne hvor viktig moro er i et forhold – det er ofte det manglende leddet i kommunikasjonen mellom mennesker og katter, og kan bygge bånd som varer livet ut. 

Ved å lære deg å lese kattens subtile signaler, tilby den et miljø som tilfredsstiller dens behov, og ta tak i emosjonelle eller atferdsmessige problemer med innsikt, tålmodighet og omsorg, kan du forbedre kattens velvære og styrke forholdet mellom dere. Ved å forstå og respektere kattens unike vesen kan du bli den beste katteforelderen du kan være, og sikre et lykkelig og sunt liv for din kattevenn.