Katteangst: Forstå tegn på stress hos katter

Du kan erte noen for å være en pyse eller reddhare, eller til og med fnise når noe skremmer katten din og får den til å hoppe. Men en redd og engstelig katt er ingen spøk. Katteangst kan være et alvorlig problem som går på bekostning av kattens velferd. Hvis du tror du kan ha en stresset katt, bør du lese videre for å forstå hva som foregår og hvordan du kan hjelpe den.

Hva er angst hos katter?

Katter opplever angst når de oppfatter en trussel, enten den er reell eller innbilt, og reagerer på denne trusselen med typiske fryktreaksjoner. En engstelig katt kan med andre ord virke stresset og redd uten noen åpenbar grunn. Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes en grunn. Det betyr ganske enkelt at det kan ta litt tid og undersøkelser å finne årsaken.

Mulige årsaker til angst kan være smerte eller sykdom, psykisk stress som følge av å leve i en husholdning med flere katter, en traumatisk opplevelse, mangel på riktig sosialisering, en historie med mishandling eller vanskjøtsel eller svekkede sanser og hukommelsestap forbundet med en aldrende hjerne. Leddsmerter hos eldre katter kan også være en kilde til engstelig atferd, som å gjemme seg eller unnlate å bruke kattedoen. Andre potensielle årsaker til angst hos katter kan være nye eller flyttede møbler, et nytt kjæledyr eller en ny baby i hjemmet, eller til og med et nytt hjem.

Så hvordan kan du vite om du har en engstelig katt?

Tegn på stress hos katter

En engstelig katt er ikke så vanskelig å oppdage. Her er de vanligste tegnene og symptomene på generell angst eller stress hos katter:

• Tilbaketrekning og gjemming
• Lavere aktivitetsnivå
• Forsøk å flykte
• Tap av appetitt / overspising
• Destruktiv eller aggressiv atferd
• Diaré
• Urinmarkering eller unngåelse av kattedoen
• Pelstap, sår og lesjoner som følge av overstell

Andre tegn er vekttap, overdreven vokalisering, slapphet og rastløshet. Katter er generelt sett ensomme vesener og tilbringer gjerne tiden sin alene. Noen katter er imidlertid svært knyttet til familien sin, og kan bli engstelige i forbindelse med at de skilles fra eieren sin. Hvis katten din har det bra så lenge du er i nærheten, men begynner å vise engstelig atferd når du gjør ting som forbindes med avreise, som å hente nøklene dine eller trekke for gardinene, bør du oppsøke hjelp hos en kvalifisert atferdsekspert.

Slik hjelper du den stressede katten din

Det første du trenger å vite for å hjelpe din engstelige katt, er at du aldri skal straffe eller kjefte på den for dens engstelige atferd. Dette vil bare forsterke negative assosiasjoner og frykt, og gjøre vondt verre. Det vil også skade båndet mellom deg og katten din. Målet bør være å få dem til å føle seg trygge og avslappede i omgivelsene sine.

Når du har identifisert engstelig atferd hos katten din, er det første trinnet å bestille time hos veterinæren din for å enten diagnostisere eller utelukke eventuelle underliggende helseproblemer, som smerte og ubehag, som kan forårsake stress hos katten din. Ettersom katter har en tendens til å skjule smertene sine, er det ikke sannsynlig at dette er noe som er åpenbart, og det kan kreve en grundig undersøkelse i tillegg til andre diagnostiske prosedyrer som blodprøver eller røntgenbilder. Hvis det viser seg at katten din lider av smerter eller et medisinsk problem, kan behandling av problemet være alt som kreves for å løse angsten og hjelpe katten din til å bli seg selv igjen.

På den annen side, hvis veterinæren utelukker et fysisk problem som årsak, kan det bety at det dreier seg om et psykologisk problem. Hvis dette er tilfelle, bør veterinæren din kunne gi deg råd om behandling.

Veterinæren din kan anbefale en autorisert veterinær som er spesialist innen atferdsmedisin hvis katten din trenger medisiner mot angst, eller en kvalifisert atferdsekspert som kan hjelpe både deg og katten din med miljøbehandling og atferdsendring. Atferdsmodifikasjon innebærer å identifisere de utløsende faktorene for angst i kattens liv for å skape en ny, positiv emosjonell assosiasjon ved hjelp av desensibilisering og motbetinginging av disse utløsende faktorene. Miljøbehandling innebærer å endre miljøet for å unngå et atferdsproblem, for eksempel ved å fjerne angstutløsende faktorer fra omgivelsene. Hvis katten din for eksempel er engstelig for turer i transportburet, kan du belønne den med en favorittleke eller godbit hver gang den velger å oppholde seg i eller i nærheten av kassen. Etter hvert vil de forbinde transportkassen med disse positive belønningene, og de vil ikke lenger være engstelige når de går inn. Det overordnede målet med denne treningen og kondisjoneringen er at katten din lærer at den er trygg og at det er greit å slappe av. Denne typen atferdsendringer må gjøres under kyndig veiledning. Hvis det gjøres på feil måte, risikerer du å forsterke frykten eller angsten og kan gjøre situasjonen verre.

Husholdninger med flere katter: En vanlig årsak til stress og angst

Husholdninger med flere katter fortjener en spesiell omtale fordi det å leve med andre katter i nærheten, til og med i nabolaget, er en viktig årsak til stress og sykdom hos katter. Som tidligere nevnt er katter naturlig ensomme vesener, og de ser generelt på andre katter som en trussel mot sine dyrebare ressurser. Å ha bare én katt er sannsynligvis det beste du kan gjøre for å forebygge stress og angst i første omgang. Hvis du har flere katter i husholdningen og én eller flere av kattene viser tegn på stress, kan du prøve følgende for å redusere konflikter og stress:

• Ha flere mat- og vannstasjoner rundt om i huset på rolige steder. Du bør ha én stasjon mer enn antall katter i hjemmet.
• Flere kattedoer – igjen, én mer enn antall katter. Disse bør være plassert unna mat og vann og på bortgjemte steder.
• Bruk hyller og møbler strategisk plassert i ganger og passasjer slik at kattene kan passere hverandre på ulike nivåer.
• Ha gjerne mer enn én katteluke, slik at dominerende katter ikke kan hindre de mer sky kattene i å komme seg ut.
• Sørg for rikelig med forhøyede gjemmesteder og senger, slik at alle kattene kan komme seg bort fra hverandre når de trenger det.
• Vurder omplassering. Dessverre er det noen katter som ikke takler å bo sammen med andre katter. For disse kattene kan et nytt hjem hvor de kan føle seg trygge og avslappede være det beste alternativet.
• Ernæring. Det finnes visse terapeutiske fôr med naturlige tilsetningsstoffer som kan bidra til å lindre stress hos katter.
• Sørg for trygg tilgang til uteområdet. Innendørsliv er en stor årsak til stress hos mange katter, selv om de bor alene. 

Hvis det ikke behandles

Ubehandlet angst vil ikke bli bedre av seg selv, og vil sannsynligvis bli verre over tid, og uønsket atferd vil bli mer tydelig. Akkurat som hos mennesker kan kronisk stress ha en rekke effekter på kattens fysiske helse. Hvis det vedvarer, kan det svekke immunforsvaret og gjøre dem mer sårbare for sykdom, noe som i sin tur vil forsterke stresset og føre til ytterligere atferdsproblemer. Det er ikke bare i kattens interesse å ta tak i angsten så raskt som mulig, men også i din egen, slik at du kan bevare roen i hjemmet.

Hvis du tror at katten din lider av angst, er det bare å ta mot til seg. Med kjærlighet, tålmodighet og hjelp fra kvalifiserte fagfolk kan du hjelpe katten din til å leve et sunnere og lykkeligere liv.

Gjennomgått av dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA og dr. Aileen Pypers, BSc, BVSc, PGDip