Blod i kattens avføring: Er det grunn til bekymring?

Det er alltid bekymringsfullt å se blod i kattens avføring. Det er tross alt best å holde blodet inne i kroppen! Det kan imidlertid være mange ulike årsaker til at katten din har blod i avføringen, og noen av dem er ikke nødvendigvis grunn til bekymring, mens andre kan være svært alvorlige. Så hvordan kan du vite hva som er hva og når du bør ta katten din til veterinæren? La oss ta en titt på noen av de vanligste årsakene til blodig bæsj hos katter, samt noen tegn på mer alvorlige problemer.

Årsaker til blod i kattebæsj

Når det gjelder blod i bæsjen, er det ikke alltid så åpenbart som man skulle tro. Ferskt blod er lett å få øye på, men blødninger høyere oppe i tarmen ser mye mørkere ut. Dette skyldes at blodet har blitt delvis fordøyd, noe som endrer fargen. I tillegg kommer det faktum at mange katter, noe som er praktisk for eierne, går på toalettet ute og ikke på en kattedo. For disse kattene kan det være svært vanskelig å vite om de har fordøyelsesproblemer med mindre de blir åpenbart syke.

I utgangspunktet kan alt som betenner eller skader den følsomme slimhinnen i tarmen forårsake blødninger. De vanligste årsakene til blod i kattens avføring er:

• Parasitter. Det er en god idé å holde katten oppdatert med ormebehandlinger. Katter som jakter mye og spiser byttet sitt, kan trenge mer regelmessig behandling. Selv katter som ikke jakter, kan få orm.

• Diaré. I mange tilfeller forsvinner diaréen i løpet av en dag eller to. Men hvis det vedvarer, kan det oppstå blødninger.

• Kolitt. Dette er en betennelse i tykktarmen som ofte produserer lyserødt, friskt blod og slim.

• Kroniske enteropatier. Disse inkluderer en rekke tilstander, som matresponsiv enteropati (FRE), antibiotikaresponsiv enteropati (AFR) og steroidresponsiv enteropati (SRE).

• Matreaksjoner. Disse inkluderer matallergier og intoleranser.

• Kreft eller polypper i tarmen.

• Forgiftninger. Noen giftige stoffer, som for eksempel rottegift, forårsaker blødninger i hele kroppen, inkludert tarmene.

• Bakterie- eller virusinfeksjoner.

• Stress. Å bo sammen med andre katter, eller til og med i nærheten av naboens katter, kan gjøre katter stresset. Katter er diskrete skapninger og kan skjule dette godt.

Når det er grunn til bekymring

Du kjenner katten din bedre enn noen andre, men jo mer du lærer deg hva som er normalt for katten din, jo tidligere vil du oppdage endringer. De beste eierne er de mest observante.

Hvis katten din bruker en kattedo, bør det selvsagt være enkelt å oppdage endringer i bæsjen, eller legge merke til om den anstrenger seg eller gråter. Hvis den går ut, kan du prøve å danne deg et bilde av hva som er deres normale rutine; hvor ofte går den ut? Er det alltid etter at den har spist? Spiser og drikker den normalt?

Mange fordøyelsesproblemer går over av seg selv, eller kan til og med gå ubemerket hen, men noen ganger bør du absolutt oppsøke en veterinær.

• Virker katten din dårlig? Hvis katten din slutter å spise eller spiser mindre, har gått ned i vekt, er sløv eller drikker mer enn vanlig, bør du alltid oppsøke veterinæren din. Dette er ofte tidlige tegn på mange ulike problemer, inkludert alvorlige fordøyelsesproblemer.

• Om du legger merke til store mengder, vannaktig diaré, med eller uten blod, og da spesielt hvis katten din også kaster opp, bør du få tak i hjelp. Væsketap som følge av oppkast og diaré kan raskt føre til dehydrering og tap av viktige mineraler.

• Katten din anstrenger seg for å gjøre fra seg. Dette kan være et tegn på forstoppelse, kolitt eller et fremmedlegeme i tarmen, men det kan også være et tegn på en blokkert blære, som er en medisinsk nødsituasjon. Hvis katten din anstrenger seg for å gå på do, bør du oppsøke veterinæren din så snart som mulig.

• Lang varighet. Selv om katten virker opplagt og spiser, er det best å få den undersøkt hvis fordøyelsesproblemene varer i mer enn 48 timer.

Hvis du bestemmer deg for å gå til veterinæren, kan du prøve å få en bæsjeprøve hvis du kan. Veterinæren din vil teste den for parasitter, infeksjoner og blod. Veterinæren vil kanskje også ta blodprøver og muligens ta røntgen eller utføre en ultralydundersøkelse.

Ofte får noen dager med lettfordøyelig mat (og noen ganger medisiner) alt på rett kjøl igjen. Men jo raskere du kommer til bunns i saken, jo bedre. Og husk at veterinærene er der for å hjelpe deg og dine firbente venner. Du må aldri være redd for at du overreagerer, for vi vil alltid heller være føre var enn etter snar.

Gjennomgått av Dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA