Finn et fôr som tilfredsstiller behovene til din hund eller katt
Find a dog food that fits your pet’s needs
Find a cat food that fits your pet’s needs
Noe av det som er så bra med katter,er at de er kresne og renslige. Selv om de ikke går ut for å gå på toalettet, er de veldig flinke til å holde det rent innendørs. Det kan derfor være svært frustrerende, og ikke minst grisete, når denne vanen går over styr og de begynner å bæsje utenfor kattedoen. Noen ganger kan det være rett utenfor doen, men noen ganger begynner de å gjøre det over hele huset, og ofte på de stedene du minst av alt ønsker det. I denne artikkelen tar vi for oss de vanligste årsakene til at det begynner å skje, og hva du kan gjøre hvis det skjer.
Du har ikke endret noe ved brettet, strøet eller plasseringen
Hvis kattetoalettet alltid har stått på samme sted, du alltid har brukt det samme strøet og katten alltid har brukt det, er det mer sannsynlig at atferdsendringen skyldes sykdom. Eksempler på dette kan være:
- Diaré eller annen gastrointestinal sykdom, for eksempel inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Det kan rett og slett være at katten ikke rekker frem til toalettet i tide når trangen til å bæsje melder seg. Vanligvis vil du legge merke til at bæsjen er myk eller rennende. Det kan også finnes slim eller blod. I så fall bør du oppsøke veterinær for å finne årsaken.
- Leddgikt. Når katter blir eldre, får den gjerne stive ledd, spesielt i hofter og skuldre, fordi den har hoppet og klatret hele livet. Etter hvert som dette utvikler seg, kan det bli vanskelig eller smertefullt for katten å komme seg opp i kattedoen. Dette gjelder spesielt for kattedoer med høye kanter. Prøv å legge merke til om katten din også strever eller vegrer seg for å hoppe opp på eller ned fra møbler. Dette er også tiden for å oppsøke veterinæren. Kroniske smerter er ikke noe morsomt, og katter kan være subtile når det gjelder å vise tegn på sykdom eller smerte.
Noe har forandret seg med doen eller hjemmemiljøet
Dette er de desidert vanligste årsakene til at katter som normalt er veldisiplinerte og renlige, ikke bruker kattetoalettet.
- Beliggenhet. Det er praktisk for oss som eiere å plassere kattetoalettene på et sted der lukten ikke plager oss. Dette betyr ofte at de befinner seg i vaskerommet eller lignende, og altfor ofte i nærheten av kattens mat og vann. Tenk om det var oss. Vil du gå på toalettet i spisestuen? Vil du ha støy og lys og folk som går forbi når du prøver å gå på toalettet? Kattetoalettene bør stå på rolige, bortgjemte steder, i god avstand fra mat og vann.
- Antall toalett. Ideelt sett bør du ha ett kattetoalett mer enn du har katter, og toalettene bør være i forskjellige rom. Katter blir lett herset med av andre katter i huset, og det kan være at en av kattene dine ikke får tilgang til toalettet. Den vil føle seg tvunget til å gå andre steder.
- Renhold. Det kan hende du rett og slett må skifte strøsand oftere. Når vi går på et offentlig toalett og alle båsene er skitne, har vi ikke lyst til å sette oss ned. Kattene må gå inn der og sette de rene potene sine i den. Det er forståelig hvis de havner under den fine, rene sengen din i stedet!
- Stress. Katter er svært følsomme vesener som lett blir stresset. Du har kanskje fått besøk eller en ny baby, eller du har begynt å pakke for å dra på ferie, og katten din vet at den skal en tur på kattepensjonatet. Du har kanskje fått en ny katt eller hund. Enhver av disse tilsynelatende små tingene er nok til å gjøre en katt urolig og få den til å søke ensomhet, også for å gå på toalettet.
- Type toalett. Noen katter synes rett og slett ikke det er behagelig å grave i enkelte typer strøsand. Prøv noen forskjellige typer.
Hvis du ser at noe åpenbart har forandret seg og bæsjen ser normal ut, kan du kanskje reversere forandringen og få et raskt resultat selv. Orden vil bli gjenopprettet! Hvis du er i tvil, men spesielt hvis du mistenker sykdom, smerte eller stress, er det viktig å oppsøke veterinæren raskt. Når det gjelder fysiske eller psykiske problemer, er det viktig å komme til bunns i dem så fort som mulig.
Gjennomgått av Dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA