Hvorfor katten din muligens går ned i vekt

I disse dager, med en global trend med overvektige mennesker og dyr, er det lett å fokusere på å unngå at katten din går opp i vekt. Uforklarlig vekttap er imidlertid også svært viktig, og kan være et av de tidligste tegnene på sykdom. Hvis du tror at katten din går ned i vekt, og det ikke er fordi veterinæren har satt den på slankekur, er det viktig at du handler raskt.

Viktigheten av å overvåke vekten

Dette kan ikke understrekes nok. Både vektøkning og vektnedgang kan være tegn på dårlig helse, og som med alt annet som har med helse å gjøre, er det viktig at du får hjelp jo raskere du oppdager at noe er galt. Katter er flinke til å skjule sykdomstegn, så noen ganger kan sykdommen være langtkommen før du oppdager tydelige tegn. Å oppdage disse tidlige vektendringene kan være avgjørende.

Selv om katten din er frisk og bare går ned i vekt fordi den ikke liker den nye smaken på fôret du har kjøpt (eller blir tykk av motsatt grunn!), kan under- eller overvekt likevel ha en negativ innvirkning på helsen.

Det er lurt å venne katten din til å bli veid fra den er liten. Veterinæren din vil gjøre dette hver gang du er på visitt, men mange katter synes det er litt stressende å reise og besøke veterinæren, så hvis du gjør det til en vane å veie dem hjemme, blir dere begge vant til det.

Hvis katten din er ganske avslappet, kan du ganske enkelt plassere den på badevekten hvis den holder seg i ro lenge nok. Alternativt kan du veie den i kattesengen sin og deretter trekke fra sengens vekt. Husk også å ta med sengetøy i beregningen. Det er også mulig å veie seg selv og deretter stille seg på vekten med katten i armene, hvis den er avslappet nok til å bli løftet opp. Igjen; jo mer du gjør dette til en fast rutine, jo gladere blir katten din. Veiing annenhver uke som kattunge og månedlig som voksen er gode intervaller.

Årsaker til vekttap hos katter

Det finnes flerfoldige tilstander og omstendigheter som kan forårsake vekttap hos katter. Her er noen av de vanligste:

• Nyresykdom. Igjen; dette er vanlig hos middelaldrende og eldre katter. Et av de tidligste tegnene kan være vekttap. Du kan også legge merke til at katten drikker mer enn vanlig, og at den kanskje har sluttet å spise.

• Parasitter. Selv om tunge ormebyrder er uvanlige i dag, er de fortsatt en potensiell årsak til vekttap. Veterinæren din vil kunne gi råd om gode forebyggende helsetiltak tilpasset kattens alder og livsstil. Hvis de jakter regelmessig, kan det hende at de må behandles oftere.

   

• Hypertyreose. Dette er en vanlig sykdom hos middelaldrende og eldre katter. En overaktiv skjoldbruskkjertel øker stoffskiftet. Katten din kan spise godt, eller til og med overspise, men likevel gå ned i vekt. Katter med hypertyreose er ofte hyperaktive og kan bli aggressive.

• Kreft. Mange kreftformer er ikke smertefulle og kan være vanskelige å oppdage. Vekttap er et svært vanlig første tegn, og kan være det eneste du legger merke til.

   

• Mage-tarmproblemer. Kroniske enteropatier, uønskede matreaksjoner og andre gastrointestinale sykdommer kan føre til vekttap fordi katten ikke får i seg alle næringsstoffene den trenger fra maten.

• Diabetes. Selv om vi ofte assossierer diabetes med feite katter, er vekttap et av de vanligste tegnene på at diabetes har etablert seg.

• Smerter i munnen eller tennene. Tannsykdommer er vanligere enn du kanskje tror. Smerter i munnen eller tannkjøttet kan få katten til å slutte å spise og føre til vekttap.

• Stress. Stressende ting som konflikter med andre katter i huset kan føre til at katten din ikke spiser nok til å holde en sunn vekt.

Ikke alle årsakene til vekttap hos katter er alvorlige, men du kan se at noen av dem absolutt er det. Jo mer du vet hva som er normalt for katten din, jo raskere oppdager du problemer. Ethvert uønsket vekttap bør føre til et besøk hos veterinæren. Det kan være at hen finner et åpenbart problem, eller at hen må grave litt dypere med blod- eller urinprøver. Uansett vil du komme til bunns i problemet og få nødvendig behandling så snart som mulig.

Gjennomgått av Dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA