Gingivitt hos katter: Årsaker, tegn og behandlinger

Tannkjøttbetennelse er den vanligste typen av munnsykdom hos katter, og den er like utbredt hos katter som hos hunder og mennesker. Gingivitt hos katter kan imidlertid innebære mer enn den enkle hevelsen og blødningen i tannkjøttet som du kanskje opplever i din egen munn. I noen tilfeller kan det faktisk være livstruende.

Fordi det er så vanlig — og potensielt komplisert og alvorlig — er det viktig at katteeiere forstår årsakene til og tegnene på gingivitt hos katter, samt grunnleggende behandling og forebyggende tiltak.

Hva er gingivitt?

Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet. Det forekommer oftest hos eldre katter, når plakk bygger seg opp og tannkjøttet reagerer med hevelse, rødhet, blødning og følsomhet. Plakk er en opphopning av bakterier kombinert med stoffer som omdanner blandingen til en hardere sammensetning som fester seg til tennene. Plakk fører til hevelse i både tannkjøttet og periodontalligamentet — strukturen som fester tennene til det underliggende beinet.

Når bare tannkjøttet reagerer, blir resultatet gingivitt, som bokstavelig talt betyr betennelse i tannkjøttet. Når sykdommen utvikler seg og periodontalligamentet reagerer på plakk med hevelse og nedbrytning, kalles den resulterende lidelsen periodontitt, eller periodontal sykdom. Begrepene gingivitt og periodontal sykdom brukes ofte feilaktig om hverandre, så det er viktig å skille dem fra hverandre.

Årsaker til gingivitt hos katter

Hos de fleste katter er gingivitt et resultat av gradvis opphopning av plakk, en prosess som oppstår etter hvert som kattene blir eldre, hvis de ikke får riktig tannpleie hjemme. Det er stor variasjon i hvor mye kattens tannkjøtt reagerer på plakk. Noen katter ser ut til å akkumulere store mengder plakk med lite gingivitt, mens andre katters tannkjøtt reagerer mer alvorlig. 

En katts unike grad av gingivitt og periodontitt kan til en viss grad påvirkes av genetisk disposisjon, og vil også avhenge av hvor mye tannpleie den får hjemme. Men gingivitt hos katter kan også påvirkes av visse tilstander, inkludert:

• Smittsomme sykdommer: Felint leukemivirus og felint immunsviktvirus er de vanligste infeksjonssykdommene som kan føre til gingivitt.
• Tannresorpsjon: Dette fenomenet ble tidligere kalt odontoklastiske resorptive lesjoner hos katter (FORL). Det er en vanlig tilstand hos katter der kroppen begynner å resorbere tennene fra røttene. Det er svært smertefullt og diagnostiseres ved å ta røntgenbilder av tennene og tannkjøttet. Den eneste behandlingen er fjerning av de berørte tennene, og i noen tilfeller betyr dette alle tennene. Selv om dette høres ekstremt ut, klarer katter seg veldig bra etterpå, og viktigst av alt, de er fri for smerter. Under tannresorpsjon er gingivitt vanlig.
• Gingivitt hos ungkatter: Mens kattene får tenner, opplever de vanligvis en mild gingivitt, men alvorlig gingivitt kan også forekomme etter at voksentennene har kommet på plass.
• Frakturerte tenner: Traumatiske tilstander kan utløse gingivitt.
• Malokklusjoner: Feilstilling av tennene, som ofte observeres hos katter med flatt ansikt (også kalt brakycefale katter), og andre kjeveortopediske abnormiteter, kan føre til gingivitt.
• Eosinofilt granulomkompleks: Denne betennelsessykdommen kan noen ganger påvirke leppene, tannkjøttet og tungen, og dermed også tennene i nærheten.
• Gingival hyperplasi: Selv om det er mindre vanlig hos katter enn hos hunder, fører gjengroing av tannkjøttet til gingivitt hos begge arter.
• Gingivostomatitt: Denne sykdommen er et resultat av en ekstrem overreaksjon i tannkjøttet og det omkringliggende munnvevet på tannvev og plakk, og kan forårsake ødeleggende smerter. Katter med denne tilstanden kan være ute av stand til å spise eller drikke. Noen ganger er smertene og betennelsen så alvorlig at en fullstendig ekstraksjon av alle tennene er den eneste løsningen. Dette høres drastisk ut, men de fleste katter har det veldig bra etterpå og får en betydelig forbedret livskvalitet.

Tegn på gingivitt hos katter

Som sagt er de primære tegnene på gingivitt hos katter rødhet og blødning i tannkjøttranden. Katter som er mer alvorlig rammet vil ha smerter i munnen. Du vil kunne se om katten din har smerter i munnen hvis den gjør noe av det følgende:

• Sikler
• Viser motvilje for spising og/eller drikking
• Sitter foran mat- eller vannskålen
• Grisete spising eller spiser med den ene siden av munnen
• Klynker eller hyler under spising
• Går ned i vekt
• Slutter å stelle seg selv eller har ustelt pels

Katter er veldig flinke til å skjule smerte, og selv katter som har store smerter og ubehag, viser den det kanskje ikke til eierne sine. Omvendt har noen katter, i likhet med mennesker, en lavere smerteterskel og kan være helt motsatt! En kontroll hos veterinæren to ganger i året vil bidra til å sikre at kattens munn og tenner blir grundig undersøkt.

Behandling av gingivitt hos katter

Hovedmålet med behandling av tannkjøttbetennelse er å bekjempe plakk og tannstein. Rutinemessig tannrensing under bedøvelse kan vanligvis ta seg av dette. Ved mer alvorlige tilfeller kan veterinærer anbefale ett eller flere av følgende tiltak:

• Antibiotikabehandling
• Betennelsesdempende medisiner, som kortikosteroider og andre immunmodulerende legemidler
• Tanntrekking(er), inkludert ekstraksjon av alle tennene for katter med alvorlig gingivostomatitt
• Gingivektomi (fjerning av en del av tannkjøttet)

Forebygging av gingivitt hos katter

Kontroll av plakk er den desidert mest effektive måten å forebygge gingivitt på hos de fleste katter, og daglig tannpuss er den beste metoden. Vanntilsetninger, klorheksidinskylling og plakkbekjempende behandlinger er av lavere verdi, men kan ha en viss effekt.

I motsetning til hva mange tror, har forskning ennå ikke vist at tannkjøttbetennelse hos katter kan forebygges bare ved å gi katten tørrfôr. Det har imidlertid vist seg at spesielt formulert tannpleiefôr til katter er effektivt når det gjelder å redusere gingivitt og akkumulering av plakk. Sørg for å spørre veterinæren din om fôr som er godkjent av VOHC (Veterinary Oral Health Council). Dette er fôr som har vist seg å redusere tannstein og plakk hos katter. Som sagt er tannpuss den beste måten å holde tennene sunne på, men vi mennesker er ikke så flinke til å holde på med ting over tid, så mange synes disse spesialfôrene er mer praktiske og effektive.

Husk at børsting og spesialfôr ikke skal startes uten at veterinæren har sagt at man bør det. Hvis katten din allerede har begynt å få tannkjøttsykdom, kan disse tingene forverre smerten og betennelsen. Sørg for at veterinæren har friskmeldt katten din før du setter i gang med forebyggende tiltak. Husk også at jo yngre katten din er når du begynner å børste den, jo lettere blir det, og jo bedre vil du lykkes. Sammen med rutinemessig tannpleie, regelmessige veterinærbesøk og daglig tannpuss kan de fleste tilfeller av gingivitt kontrolleres godt.