Kattedemens: Tegn, årsaker og håndtering

Det gjelder ikke bare mennesker: Katter kan også få demens. Dessverre kan katter som er så heldige at de lever et langt liv, oppleve en viss grad av kattedemens, også kjent som kognitivt dysfunksjonssyndrom (CDS), senilitet hos katter eller aldring av hjernen. Selv om demens hos katter har samme atferdsmønster som demens hos mennesker, er den faktiske prosessen i hjernen annerledes. Seniorkatter som ser ut til å være forvirret kan oppleve noe mer enn bare alderdom.

Eldre katter: Et nytt forskningsfelt

Demens hos katter er et vanskelig problem og kan være underdiagnostisert, underbehandlet og misforstått på grunn av det faktum at katter er så subtile kommunikatorer. Nå som katter lever lenger enn noen gang før, blir diagnosen mer og mer vanlig. Katter med demens viser symptomer som ligner på mennesker med senil demens eller Alzheimers sykdom.

Tegn på demens hos katter

Som alle andre organer, forringes hjernen med alderen. Den aldrende kattehjernen begynner ofte å vise tegn på slitasje mellom en alder på 10 og 15 år, hvoretter disse tegnene kan synes å skyte fart etter hvert som sykdommen utvikler seg og symptomene blir mer merkbare.

Noen typiske symptomer på kattedemens er blant annet:

• Generalisert desorientering, som kan inkludere forvirring om hvor de er, målløs vandring, og manglende signaler knyttet til planlagte hendelser som fôringstid.

• Redusert aktivitet og redusert interesse for lek.

• Endringer i søvnsyklusen (forblir våken gjennom hele natten og sover hele dagen, uten hensyn til menneskelig aktivitet).

• Redusert interesse for mat, vann, kattekamerater og menneskelig kontakt.

• Går på toalettet utenfor kattedoen.

• Vokalisering (mjauer høyt, spesielt om natten).

Forskning på demens hos katter pågår fortsatt. Kan kattedemens tilskrives en spesifikk nevrologisk lidelse? Er det identisk med prosessen observert hos mennesker? Kan det behandles?

Er det kattedemens eller en annen tilstand?

Det finnes en rekke seniorsykdommer med tegn som ligner på kattedemens. Siden de har en tendens til å oppstå i samme fase av livet, er en grundig evaluering av en veterinær viktig for å sikre at katten din får riktig behandling og omsorg. Det er alltid bedre å fange opp ting tidlig!

Hypertyreose

En overaktiv skjoldbruskkjertel som produserer for mye tyroideahormon er en vanlig lidelse som diagnostiseres hos eldre katter. Et overskudd av tyroideahormon kan forstyrre organfunksjonen og kan til og med skade hjernen, forklarer International Cat Care. Et av tegnene er økt appetitt, så det kan hende at katten din tigger kontinuerlig. Hypertyreose kan også føre til hyperaktivitet og økt vokalisering, som kan forveksles med demens. Veterinæren din vil utføre en blodprøve for å sjekke kattens skjoldbruskkjertelfunksjon.

Hypertensjon

Katter kan også få høyt blodtrykk. I følge Cats Protection forekommer det som regel grunnet en annen helsetilstand, som nyresykdom eller hypertyreose. Høyt blodtrykk kan føre til blindhet, samt angst og forvirring. Veterinæren din kan måle boldtrykket for å utelukke dette.

Døvhet og sensorisk nedgang.

Døve katter kjenner ikke sitt eget mjauevolum. Dette kan påvirke kattens oppførsel, omtrent som det gjør med eldre mennesker som har en tendens til å bli mer desorienterte når lydsignaler i miljøet blir mindre merkbare. På omtrent samme måte vil blindhet også bidra til forvirring hos en eldre katt.

Slitasjegikt eller andre årsaker til kroniske smerter

Det er veldig vanskelig å identifisere smerte hos katter siden de fleste katter ikke uttrykker smerte eller ubehag på samme måte som mennesker og hunder gjør. De fleste velger å gjemme ubehaget som en overlevelsesmekanisme. Imidlertid kan eldre katter som lider av smertefulle tilstander som slitasjegikt være litt nølende med å ta turen til kattedoen på grunn av ubehag og kan ha små uhell utenfor kattedoen. De kan også være mindre aktive og mindre villige til å leke.

Hjernesvulster eller andre nevrologiske tilstander

Hjernesvulster er også en av mange årsaker til at eldre katter kan vise symptomer på demens. Tumorer kan føre til anfall og kollaps, men all slags typer unormal oppførsel som manglende koordinering eller reaksjon på "usynlige" gjenstander er også mistenkelige. Mange andre nevrologiske sykdommer kan også føre til symptomer som ligner på de man ser hos katter med demens.

Hvordan støtte en katt med demens

Enhver seniorkatt med symptomer på demens bør ideelt sett testes for alle de ulike differensialdiagnosene som kan ligne på demens. Hvis katten din lider av kattedemens eller forvirring, kan du gjøre følgende for å holde den trygg og komfortabel:

• Hold dem innendørs hvis det ikke stresser dem, og vær oppmerksom på streifing. Hvis de vil gå ut, kan det være best å forsøke å kattesikre hagen. På denne måten kan de fortsatt ha friheten til å utforske og få fordelene ved å være ute, uten bekymring for at katten går seg vill.

• Oppretthold en regelmessig fôringsrutine og hjemmebelysningsplan for å holde den orientert.

• Unngå store husholdningsendringer (som å adoptere en ny hund eller katt, eller å flytte). Prøv å holde møblene på samme sted.

• Gi dem fôr med E-vitamin og antioksidanter, som begge er viktige næringsstoffer for hjernens helse. Veterinæren din vil kunne anbefale hvilket.

• Bruk av puslespill kan bidra til å stimulere hjernen og kan bidra til å bremse forringelsen.

• Du kan prøve plug-in-feromoner. De kan bidra til å redusere angst hos eldre katter som plutselig blir litt usikre på omgivelsene sine.

• Gjør kattedoen ekstra tilgjengelige med en rampe eller et grunt brett. Bruk behagelig kattesand.

• Tilby enkle goder for gamle katter, som ekstra senger og lett tilgjengelige varme steder.

• Besøk veterinæren din for regelmessig behandling.

Det er avgjørende for enhver katt som viser tegn på demens å bli sett på av en veterinær så snart som mulig. Det er viktig for eiere å vite at kattene deres kanskje ikke bare "blir gamle" — de kan oppleve en sann sykdom som krever litt ekstra omsorg. Fordi det ikke er like lett å finne ut om katten din er forvirret som det er hos mennesker, er det å forstå kattens normale oppførsel et viktig første skritt for å diagnostisere og håndtere kattedemens.