Selv om du sikkert er klar over hvor vanlig brystkreft er hos mennesker, vet du kanskje ikke hvor utbredt brystkreft er hos hunder. Omtrent én av fire ikke-steriliserte (intakte) tisper vil få diagnosen ondartede jursvulster, og på lik linje med hos mennesker er tidlig oppdagelse avgjørende.
Jursvulster (brystkreft) er en av de vanligste svulsttypene hos tisper, og er den vanligste svulsttypen hos ikke-steriliserte tisper. Omtrent 50 % av jursvulster hos hunder er godartede, mens 50 % er ondartede, ifølge Merck Veterinary Manual (MSD).
Det er hovedsakelig middelaldrende og eldre tisper som rammes, og den økte forekomsten av jursvulster hos visse raser tyder på en genetisk komponent, slik som hos mennesker. Noen av rasene som har økt risiko for ondartede jursvulster, er blant annet Shäfer, cocker spaniel, Dobermann og puddel.
For å oppdage svulster hos hunder på et tidlig stadium, kan du begynne å undersøke hunden din regelmessig for eventuelle svulster i jurkjertlene når den er rundt 5–6 år gammel. Hvis en tispe ikke er sterilisert eller ble sterilisert senere i voksen alder, anses hun å ha økt risiko for jursvulst. Denne regelmessige overvåkningen bør imidlertid gjennomføres hos alle tisper som en forholdsregel.
Normalt jurvev skal være mykt og smidig, uten faste klumper. Hvis du kjenner noen klumper under en undersøkelse hjemme, bør du ta hunden din med til veterinæren for å diskutere videre undersøkelser og eventuell fjerning. I mange tilfeller kan hunden din ellers virke frisk og glad til tross for en følbar jursvulst, men det er likevel viktig å få den undersøkt av en veterinær, ettersom det er avgjørende å oppdage kreft på et tidlig stadium.
De tre viktigste faktorene for å fastslå en prognose er brysttumorens størrelse, om lymfeknuter er berørt og om det foreligger metastaser (om kreften har spredd seg til andre steder).
Generelt sett har store svulster og kreft som har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer en dårligere prognose. Andre faktorer som kan påvirke prognosen negativt, er blant annet forekomst av hudsår, kreft som er invasiv/festet til nærliggende vev eller som vokser raskt, samt et høyere klinisk stadium på diagnosetidspunktet. En cytologisk undersøkelse (undersøkelse av en celleprøve) av svulsten kan hjelpe veterinæren din med å identifisere svulster som ikke stammer fra jurkjertlene, da den gjør det mulig å oppdage andre svulsttyper som kan forekomme på dette stedet. Dessverre er cytologi alene vanligvis ikke tilstrekkelig for å avgjøre om en jursvulst er godartet eller ondartet, så det er ofte nødvendig med en biopsi for å stille en diagnose.
I mange tilfeller vil kirurgen forsøke å utføre en eksisjonsbiopsi (fullstendig fjerning av svulsten), noe som kan føre til en diagnose og potensielt helbredelse i løpet av ett inngrep. Noen ganger er det nødvendig med flere operasjoner for å fjerne hele svulsten.
Fullstendig kirurgisk fjerning er den vanligste behandlingen av brystkreft hos hunder, og hvis dette lykkes, er det vanligvis helbredende. Det er imidlertid viktig å fastslå svulstens stadium før den fjernes, for å vurdere om den har spredd seg til andre organer eller lymfeknuter. Hvis det foreligger spredning av metastaser, anbefales kirurgi vanligvis ikke, med mindre det vil bidra til å øke hundens generelle velvære.
Det tas røntgenbilder av brystkassen for å vurdere om sykdommen har spredd seg til lungene, og i mange tilfeller utføres det også ultralyd av buken og prøvetaking fra lymfeknuter for videre undersøkelse. Dessverre er omtrent 50 % av de diagnostiserte jursvulstene ondartede, og derfor er tidlig påvisning avgjørende.
Cellegift kan brukes for å forsøke å forsinke sykdomsutviklingen ved aggressiv brystkreft, og strålebehandling brukes noen ganger i tilfeller der det ikke er mulig å fjerne svulsten fullstendig. Veterinæren kan anbefale medikamenter for å hjelpe med håndtering av jursvulsten eller lindre smerter.
Det overordnede målet med enhver behandling er å øke hundens velvære og livskvalitet og å gi deg mer tid sammen med den.
Rsikoen for brystkreft hos hunder kan reduseres betydelig. En studie publisert i Journal of the National Cancer Institute viste at sterilisering før den første løpetiden reduserer risikoen til 0,5 %, mens sterilisering etter den første løpetiden bare økte risikoen til 8 %. Etter to sesonger eller brunstsykluser er imidlertid den beskyttende effekten av sterilisering ikke lenger synlig, og risikoen øker til 26 %, sannsynligvis fordi de kvinnelige hormonene allerede har hatt sin virkning på jurvevet. Det er altså mulig å edusere risikoen for brystkreft betydelig ved å sterilisere hunden enten før den første løpetiden eller etter én løpetidssyklus.
I tillegg har hunder som er overvektige i puberteten økt risiko for ondartede jursvulster, så det er også viktig å opprettholde en sunn vekt. Å holde seg slank gjennom hele livet har dessuten mange andre helsefordeler.
Akkurat som hos mennesker er tidlig oppdagelse avgjørende, så det er viktig å sjekke hunden din regelmessig for jursvulster og oppsøke veterinæren hvis du oppdager noe uvanlig. Dyrlegen din kan svare på eventuelle spørsmål og veilede deg i å lage den beste planen for hunden din når det gjelder jursvulster eller andre helseproblemer.
Dette avhenger av mange faktorer. Uten behandling kan jursvulster være dødelige i løpet av få måneder. Med kirurgi og oppfølgingsbehandling der det er nødvendig, kan enkelte hunder leve i flere år. Alt dette avhenger av hvilken type svulst det dreier seg om, hvor langt den har spredd seg i kroppen og hvilken behandling som er gitt.
Sterilisering før den første eller andre løpetiden gir en betydelig beskyttende effekt mot jursvulster. I tillegg bidrar overvåking av hundens jurvev til tidlig påvisning.
Dette gjøres ved å ta en biopsi eller hele svulsten og sende den til et patologilaboratorium. Dette vil være til hjelp når man skal velge behandlingsalternativer.
Gjennomgått av Becky Mullis, DVM, DACVIM (ernæring) og Emma Milne, BVSc, FRCVS.