Tannpleie og stell av kattungens tenner

Publisert av
minutters lesetid

Finn et fôr som tilfredsstiller behovene til din hund eller katt

Find a dog food that fits your pet’s needs

Find a cat food that fits your pet’s needs

Å få en kattunge er alltid spennende. Å kjøpe tilbehør og lage det perfekte redet til dem er en del av forventningene til å ønske det nye familiemedlemmet velkommen. Men kattunger er ikke bare små katter. Etter fødselen utvikler de seg fortsatt og fullfører det som naturen og moren har påbegynt. Kattunger fødes med lukkede øyne, og i likhet med menneskebabyer har de ingen tenner. Kattungers kattungetenner, eller melketenner, som de også kalles, kommer frem når de er mellom tre og seks uker gamle.

Du har kanskje lurt på om kattunger mister tennene sine, og svaret er ja, akkurat som hos oss. I denne artikkelen skal vi se nærmere på når tennene kommer, når de forsvinner igjen og hvordan du kan hjelpe kattungen din med å holde tennene i toppform i løpet av livet som voksen katt.

Pleie av kattungens tenner når den får tenner

Du kan lese alt om tannfrembrudd her, men i et nøtteskall er tidslinjen for når tennene kommer og går: 

  • 3–7 uker. Kattungetennene, også kalt melketenner, begynner å bryte frem. 

  • 8 uker. Alle de 26 melketennene er på plass.

  • 3–4 måneder. Melketennene begynner å falle ut. Voksentennene begynner å komme frem.

  • 6–7 måneder. Alle de 30 voksentennene er fullt frembrutte. Noen kattunger vil ende opp med det som kalles "persisterende melketenner" eller "tilbakeholdte melketenner". Dette er når melketennene, vanligvis hjørnetennene, ikke faller ut, men kiler seg fast ved siden av de voksne tennene. Dette kan føre til for tidlig dannelse av plakk og tannstein og deretter tannkjøttsykdom. Veterinæren din vil vanligvis anbefale å fjerne disse tennene, og dette må som oftest gjøres under bedøvelse.

Tannfrembrudd kan forårsake ubehag fordi tennene må trenge gjennom tannkjøttet. Akkurat som med barn er noen kattunger mer følsomme for smerte enn andre. Du vil kanskje legge merke til at kattungen din har dårlig ånde eller halitose, den sikler, unngår å spise eller klorer på munnen sin. Det kan hende du legger merke til at den steller seg mindre, og den kan begynne å tygge på husholdningsgjenstander.

Stell av helt nye melketenner

Mat. Det er flere grunner til at det er best å gi kattunger litt våt- og litt tørrfôr slik at de ikke blir hekta på én bestemt konsistens. Når kattungen din begynner å få tenner, kan det hende at den foretrekker våtfôr eller bløtlagte knotter fordi det er mer skånsomt mot det såre tannkjøttet. Fortsett å tilby tørre knotter også, slik at de alltid har et valg.

Leker. Kattungen din vil ha lyst til å tygge på ting for å lindre smerten. Sørg for at de ikke har tilgang til steder der de kan tygge på farlige ting, som for eksempel elektriske ledninger. Det kan hjelpe å gi dem gummileker som de kan tygge på.

Pussing. Tannpuss er den mest velprøvde måten å holde tennene sunne på. Hvis du venner kattungen til daglig pussing, blir det mye enklere enn å begynne med en voksen katt. Ikke prøv å pusse tennene til kattungen før du er sikker på at alle melketennene er kommet helt frem og at kattungen ikke føler ubehag. Her er noen tips til når det gjelder tannpuss:

  • Bruk kattetannkrem. Mennesketannkrem er laget for å skumme opp og spyttes ut, og det har en myntesmak. Ingen av disse tingene vil appellere til kattungen din! 

     

  • Bruk en spesialdesignet tannbørste. Kattunger har små munner, så en liten børste som passer over fingeren din fungerer kanskje best.

  • Vær forsiktig. Få dem til å slikke litt av tannkremen med kjøttsmak fra fingeren din til å begynne med, og løft deretter leppen forsiktig og gni tannkjøttet med fingeren alene, før du går videre til børsten.

  • Begynn bakerst. Fortennene og hjørnetennene foran i munnen er mer følsomme enn de bakre tennene. Begynn med baktennene for å hjelpe dem med å akseptere det.

  • Begynn gradvis. Bare gjør noen små rotasjoner på den ene siden til å begynne med, og bygg gradvis opp.

  • Daglig tannpuss er best. Prøv å pusse tennene til kattungen din hver dag. Hvis du ikke klarer det, så gjør det så ofte du kan, og ikke vær for streng mot deg selv ‒ det er uansett bedre enn ingenting!

Vær oppmerksom på når kattungen begynner å miste melketennene og får voksentenner. Vanligvis er ikke denne perioden like smertefull fordi hullene allerede er der, men hvis du merker at kattungen din er munnsky, er det bare å være tålmodig og begynne på nytt når voksentennene er på plass og smerten har avtatt igjen.

Livslange tannpleievaner for katter

Som vi sa, er tannpuss det viktigste for å forebygge tannsykdom og tannkjøttsykdom. Tannsykdom er svært vanlig hos voksne katter og har en tendens til å bli verre med alderen. Det kan forårsake smerter, betennelser og i verste fall infeksjoner som kan komme inn i blodomløpet og forårsake problemer med andre organer som hjerte og nyrer.

De beste tipsene for god tannpleie hele livet er:

  • Tannpuss! 

  • Tannpleiefôr. Noen tørrfôr er spesielt utviklet for å forebygge plakk og tannstein. De har store biter slik at katten din må tygge på dem, og de har spesialtilpassede fibre som skraper kattens tenner når den biter i dem. Spør veterinæren din om hvordan du kan supplere den daglige tannpussen med disse spesialfôrene.

  • Regelmessige kontroller. Katten din får en fullstendig undersøkelse hos veterinæren hvert år i forbindelse med vaksinasjonene. Lytt til deres råd om profesjonell rengjøring. Det er alltid bedre å gjøre dette før tannkjøttsykdommen har oppstått enn å vente til problemet er stort.

  • Den sikre siden. Prøv å holde et øye med kattens tenner og tannkjøtt mellom rutinebesøkene. Hvis du oppdager rødhet i tannkjøttet, sprukne eller flisete tenner eller brun/gul tannstein, bør du be veterinæren din om å ta en titt. Jo raskere problemene blir oppdaget og tatt hånd om, desto bedre for alle parter.

God tannhelse kan utgjøre en stor forskjell for kattens livskvalitet. Ved å innarbeide gode vaner helt fra starten av, vil du ligge langt foran når det gjelder å holde tennene skinnende.

Gjennomgått av dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA og dr. Emma Milne BVSc FRCVS.