Finn et fôr som tilfredsstiller behovene til din hund eller katt
Find a dog food that fits your pet’s needs
Find a cat food that fits your pet’s needs
Hva er egentlig hårballer?
Katter er veldig renslige vesener. Faktisk vil katten eller kattungen din bruke opptil halve dagen på å stelle seg selv, noe som er en solid tidsbruk! Når de gjør det, vil de plukke opp løse hår fra pelsen. Disse er vanskelige å spytte ut, særlig fordi katter har en tunge med pigger, så hårene vil sannsynligvis bli svelget. Som oftest vil dette ikke forårsake noen som helst problemer, og hårene vil bare passere gjennom fordøyelseskanalen. Noen ganger kan imidlertid hårene bli værende i magen og danne en hårball, eller pelsball, som noen kaller dem.
Hvordan kommer hårballen ut?
Når en hårball har nådd en viss størrelse, kaster katten den vanligvis opp (se etter pølselignende hårballer), selv om noen få hår kommer ut i avføringen. Uansett forårsaker det sjelden store plager. Fra tid til annen kan en hårball være vanskelig å bli kvitt, og den berørte katten kan ha gjentatte anfall av brekninger eller oppkast. Hvis du er det minste bekymret, ikke nøl med å ringe veterinæren din.
I noen svært sjeldne tilfeller kan det hende at katten ikke klarer å få ut hårballen på naturlig vis, og da kan det være nødvendig med en operasjon. Heldigvis er dette svært uvanlig.
Underliggende årsaker til hårballer
Hvis katten din vanligvis ikke har problemer med hårballer, men du plutselig begynner å legge merke til dem, kan det være noe annet som foregår. Parasitter og hudsykdommer kan forårsake kløe og overdrevent pelsstell, men det kan også magesmerter og stress.
Katter er svært følsomme vesener som lett blir stresset. Dette skyldes vanligvis konflikter med andre katter i huset eller i nabolaget. Kronisk stress hos katter kan forårsake blæreproblemer som kalles felin idiopatisk cystitt (Feline Idiopathic Cystitis, FIC). Dette er en smertefull tilstand og kan være svært alvorlig hvis blæren blir blokkert. Et av de tidligste tegnene på denne smerten og stresset kan være overdrevent pelsstell, som du kanskje merker spesielt rundt magen.
Hårtap og hårballer kan altså noen ganger være de første, subtile tegnene på et annet problem. Hvis du noen gang er bekymret for at noe har forandret seg, bør du rådføre deg med veterinæren din.
Hvordan kan du bidra til å forebygge hårballer?
En av de beste måtene å forebygge hårballer på er å stelle katten regelmessig. Gjør det til en vane å gjøre dette forsiktig når de er veldig små, slik at de blir vant til det.
Forebygging av en dårlig hårdag
Hvilken type børste du bruker kan være viktig; veterinæren din kan gi deg råd om hvilken som er best for katten din. Mange med korthårede katter foretrekker en gummibørste eller en stellevott eller -hanske. De er myke nok til ikke å forårsake ubehag, men er gode til å fjerne løs pels.
Hvis du har en langhåret katt, må du være enda mer nøye med pelsstellet. Noen langhårede raser, som persere, har så lang pels at det kan være vanskelig for katten å stelle den ordentlig selv. Sørg for at du er helt innstilt på å ta vare på denne typen pels før du anskaffer deg en slik katt. Kort hår er mye mer naturlig for en katt og er lettere for alle å håndtere.
Du må øke regelmessigheten i børstingen om våren og sommeren, når katten din vil røyte mer. Men dette trenger ikke å være et ork. Det kan være en god måte for deg og katten din å knytte bånd på. En kosestund eller en lek er en fin måte å avrunde børstingen på.
Kan kostholdet spille en rolle i å forebygge hårballer?
Det er dokumentert at tørrfôr med høyt fiberinnhold kan bidra til å redusere dannelsen av hårballer i tarmen. Fibrene bidrar til å fange hårene og holde dem i bevegelse gjennom tarmene uten at de klumper seg sammen i magen. Spør veterinæren din om råd.
Husk – hårballer er kanskje ikke hyggelige, men de er sjelden noe å bekymre seg for.
Det kan være opprørende å se katten din slite med en hårball, men det er viktig å huske at de fleste katter har problemer med dem fra tid til annen, og at det sjelden er noen grunn til reell bekymring.
Gjennomgått av Dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA og Dr. Emma Milne BVSc FRCVS