Toyhunder: Verdt å vite

Det ser ut til at små hunder har vært vår favorittkamerat i svært lang tid, og det er funnet rester av små hunder fra så langt tilbake som 12 000 år. I de senere århundrene ble det å ha en liten hund som ikke trengtes som jakthund, ansett som et statussymbol som skilte de velstående fra arbeiderklassen. Det var i viktoriatiden at miniversjoner av disse små hundene ble populære og ble ansett som nærmest et motetilbehør for mange viktorianske kvinner.

De små hundene oppsto ganske enkelt ved at man tok de minste av de mellomstore hundene og avlet videre på dem. Gjør du dette i flere generasjoner, får du en liten hund. Hvis man tar de minste av de små hundene og avler dem sammen, får man dagens toyhunder. Dessverre har folk tatt dette til det ekstreme, og nå kan disse hundene være svært skjøre og syke, så avl bør absolutt unngås.

Hva er toyhundraser, og er de forskjellige?

Hvilke raser som regnes som toy-hunder varierer litt fra land til land, men generelt sett er det raser som malteser, mops, chihuahua, pomeranian, papillon, yorkshireterrier, shih tzu, cavalier og så videre. De er kanskje for det meste det vi kan kalle selskapshunder.

Toyraser skiller seg fysisk fra større raser, spesielt når det gjelder kostholdsbehov. De har en raskere forbrenning på grunn av at de er små, så de trenger flere kalorier per kilo kroppsvekt, og de har mindre munn, så de trenger andre størrelser på tørrfôr og leker. Toyraser kjenner også kulden mer enn større hunder på grunn av at de har større overflate i forhold til størrelsen. Og jo mindre en hund er, desto skjørere og mer sårbar er den for skader, f.eks. hvis den faller eller blir tråkket på ved et uhell.

Fordi de har blitt valgt ut som selskapshunder, har noen toyhunder en tendens til å være veldig knyttet til eierne sine. På den annen side ble noen av dem opprinnelig avlet frem for å lytte etter inntrengere og vekke de større vakthundene. Av den grunn kan noen av rasene være litt motvillige til å ta imot fremmede og bjeffe mer enn enkelte eiere ønsker.

Den andre effekten av å være avlet for å kun være noens beste venn, er at noen toyhunder kan få store problemer med separasjonsangst. Ideelt sett bør ingen hunder være alene over lengre perioder, men toyhunder kan slite selv med korte perioder atskilt.

I artikkelen vår om småhundsyndromet ser vi på noen av de andre grunnene til at små hunderaser og toyraser kan være forskjellige fra større hunder, både fysisk og mentalt. Små hunder har en tendens til å slippe unna med flere ting som en større hund ikke ville gjort, som for eksempel å hoppe opp på folk eller angripe. Eiere kan plukke dem opp når en hund nærmer seg, noe som kan forsterke frykten for andre hunder eller føre til forebyggende aggresjon. Når man er veldig liten, kan verden være svært skremmende. Mennesker og andre dyr (til og med katter) kan virke store og skremmende. Toyhunder som ikke sosialiseres og tilvennes fra de er små, kan lett oppleve stress i større grad enn noen av de større rasene.

Er en toyhund noe for deg?

Det er fordeler og ulemper med alle hunderaser. Tusenvis av år med seleksjon for visse egenskaper har innarbeidet en viss atferd i rasene våre. Hvis du vil ha en liten, lojal følgesvenn og har mye tid hjemme eller på en arbeidsplass der hunder er velkomne, kan en toyhund passe godt. Hvis du ønsker å gå flere kilometer, bør du imidlertid tenke deg om, for de fleste toyhunder vil rett og slett ikke fysisk klare det. Les deg godt opp, for det er ikke sikkert du vil ha en hund som bjeffer hele tiden! Alle hunder krever tid, energi og mye penger, og er en stor forpliktelse. Mindre raser har en tendens til å leve lenger, så du kan godt se for deg et 16 år langt forhold – noe du ikke bør ta lett på. På den annen side, hvis du er sikker på at en toyrase er riktig for deg og du kan dekke alle behovene deres, er sjansen stor for at dere får et fantastisk langt vennskap.

Gjennomgått av Dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA