Separasjonsangst

Dersom du må la din hund være alene kan det medføre separasjonsangst. Dette skyldes gjerne at hunden er for avhengig av eieren. Det kan være et resultat av å ha blitt tatt fra moren sin for tidlig, å ha blitt forlatt eller simpelthen pga. hundens temperament.

Du lar hunden din være alene i bare 20 minutter mens du skal ut og handle. Når du kommer hjem, har han tømt ut søppelbøtta over hele kjøkkengulvet, ødelagt en pute og tisset i gangen. Denne type oppførsel skjer ofte når hunden din lider av separasjonsangst.

For avhengig

Separasjonsangst skyldes gjerne at hunden er for avhengig av eieren. Det kan være et resultat av å ha blitt tatt fra moren sin for tidlig, å ha blitt forlatt eller simpelthen pga. temperamentet til hunden.

Det er vanskelig, men ikke umulig å behandle. Med litt tålmodighet kan du bli kvitt denne destruktive separasjonsangsten for godt.

Hva du bør være obs på

Det som vanligvis blir assosiert med dette problemet, er urinering eller avføring på upassende steder, destruktiv tygging og skraping, mye bjeffing og klynking, vegring for å spise eller drikke, eller slikking og tygging på seg selv.

Når du kommer hjem, får du som regel en lang og overentusiastisk velkomst.

Straff er ikke svaret

Å straffe hunden din er det siste du bør gjøre i denne situasjonen. Den vil ikke klare å assosiere rotet den har lagd med straffen han får flere timer senere. Den vil kanskje se skyldig ut, men dette er kun underdanig oppførsel - hunder føler seg ikke skyldige, men de kan forvente straff.

Det at hunden ser ned, senker halen mellom beina eller viser frem magen, er alle tegn på at den viser underdanighet, ikke skyldfølelse. Det hunden uttrykker er mer eller mindre "ok, jeg vet at du er sjefen. Ikke slå meg". Straff vil bare hjelpe på symptomene på separasjonsangst, og ikke fikse den dypereliggende årsaken.

Kom og gå

Den beste måten å håndtere problemet er å minske avhengigheten og angsten hunden din føler. Dette kan enkelt gjøres ved å venne hunden din til at folk kommer og går i huset.

Lag ikke noe oppstyr av eller noe stort nummer av at du drar ut av huset, ved for eksempel å si ha det, dette vil kun øke stresset den føler. Det samme gjelder når du kommer tilbake igjen. Gi den bare et rolig klapp etter at den har roet seg ned.

Du kan også forsøke noen "prøve"-hjemkomster og -avganger fra huset for å venne den til dine bevegelser. Gjør dette flere ganger daglig og gå gjennom hele rutinen som om du faktisk skal gå.

Rist med nøklene, plukk opp bagen, ta på jakken og gå ut døra. Du kan til og med hoppe inn i bilen og kjøre rundt kvartalet. Etter et par minutter går du tilbake inn igjen.

Etter hvert som hunden din vender seg til disse korte utfluktene, kan du gradvis øke lengden du er borte. Målet ditt er å kunne forlate huset og komme tilbake igjen uten at hunden din blir oppjaget eller oppfører seg dårlig mens du er borte.

Så snart du kan la ham være alene en time burde du også kunne la ham være alene en hel formiddag eller kveld.

Bare ignorer ham!

Hvis du fremdeles har problemer med hunden din, må du kanskje takle avhengigheten direkte. Dette er tøft da det betyr å overse hunden din i en uke eller to.

Spør noen andre om å mate, gå tur og leke med ham. Eller enda bedre, få flere folk til å gjøre det. Det vil ikke være enkelt å overse den stakkars hunden, spesielt når den er desperat etter oppmerksomheten din, men etter et par uker vil du oppdage at den er langt mindre innpåsliten.

Som alltid kan du oppsøke dyrlegen og drøfte problemet og vurdere om din hunds oppførsel skyldes angst eller en underliggende medisinsk tilstand.

Dyrlegen kan også anbefale en flink adferdsspesialist for å bidra til å løse problemet.