Kløe - vanlige årsaker

Hvis katten eller hunden din klør seg hele tiden så kan det være veldig irriterende både for deg og hunden eller katten din. Vi vet alle hvor irriterende det kan være å føle at det klør et sted, og vi kan derfor lett føle empati. Jeg har sett mange eiere i løpet av årene som har hatt netter med dårlig søvn fordi alt de kan høre er kløing, slikking og tygging. Du legger kanskje også merke til at katten eller hunden din mister pels eller har skorper og røde flekker. Selv om årsaken til kløen kan være noe som er ganske enkelt å ordne opp i, så kan selve kløingen gjøre huden mer betent og sårene kan føre til dype hudinfeksjoner. Dette blir fort til en ond sirkel av kløe. Selv om du tror kløen er mild, er det bedre å få tatt en sjekk hos veterinæren litt for tidlig enn for sent.

Kanskje du bekymrer deg for at hunden eller katten din har en matallergi eller atopi, men det er andre årsaker til kløe som er vanligere som må utelukkes først. Vi sterter listen med et ord som mange ikke ønsker å høre - lopper!

Lopper.

Bare det å nevne lopper gjør at mange eiere umiddelbart sier til veterinæren at de er helt sikre på at hunden eller katten ikke har lopper, de har aldri sett en eneste loppe og at dyret er behandlet for lopper. Dette kan godt være sant, men i de aller fleste tilfeller er lopper fortsatt årsaken, og dette er hvorfor. Lopper tilbringer mesteparten av livet i myke møbler - tepper, sofaer, senger og så videre. De hopper på hunden eller katten din når de vil spise, så med mindre hunden eller katten din har mange lopper, kan det hende du aldri ser en eneste en. Faktisk, for hver loppe du ser på hunden eller katten din er det rundt 100 i huset ditt! Grusomt, ikke sant?! Du kan ha behandlet katten eller hunden din for lopper, men effekten av dette er veldig varierende avhengig av hva du har brukt og også hvor nylig. Noen dyr er svært følsomme for loppebitt eller kan til og med være allergiske, og trenger behandling med et godt produkt helt nøyaktig etter anbefalte intervaller.

En god måte å vite om hunden eller katten din har lopper, er å gre pelsen på et hvitt stykke kjøkkenpapir. Hvis du ser smuss komme ut, fukt papiret. Hvis smusset gjør det våte papiret rødt, er det loppesmuss eller -avføring. Det blir rødt fordi loppebæsj i bunn og grunn er blod. Lopper elsker å henge rundt halen og bakenden og også rundt halsen, så hvis hunden eller katten din har skallede flekker eller sårskorper på disse stedene, er det VELDIG sannsynlig at det er lopper. Den gode nyheten er at du lett kan kvitte deg med lopper og veterinæren din vil fortelle deg hvordan du best gjør det.

Andre parasitter

Andre parasitter som midd og lus kan også forårsake kløe og tap av pels. Avhengig av parasitten som er involvert, kan det hende at veterinæren din må ta pelsprøver eller ha hunden eller katten din inn på klinikken for å ta hudavskrapninger for å lete etter parasittene under mikroskopet.

Andre hudsykdommer.

Soppinfeksjoner og noen soppsykdommer som ringorm kan også forårsake kløe eller hårtap. Noen dyr har veldig fet eller tørr hud og disse kan være mer vanlige hos enkelte raser.

Når alle disse tingene er utelukket, vil veterinæren din kanskje se nærmere på mat- og miljøallergier og må kanskje gjøre ytterligere tester.

En liten oppsummering.

Alle tilfeller av kløe, tap av pels og traumer, må tilnærmes på en logisk måte for å avgjøre årsaker inn eller ut. Vi må også huske at hunden eller katten din kan ha mer enn én hudlidelse samtidig. Hunden eller katten din kan takle noen få loppebitt, for eksempel uten problemer, men legg til noen midd og da velter de over terskelen for kløe. De kan også ha noe annet som en mat-reaksjon pågående. Hudproblemer kan være enkle, men noen kan kreve langvarig etterforskning og tid og energi fra deg. I løpet av denne perioden kan det hende at veterinæren din anbefaler at hunden eller katten din står på et spesielt terapeutisk fôr for en periode. Disse fôrtypene bidrar til å redusere kløe og fremme hudheling. Vær forberedt på all undersøkelsen som trengs, få hjelp tidlig og vær tålmodig med veterinæren din mens de tar en logisk, planlagt tilnærming til å finne ut akkurat hva som skjer og hva den beste måten å behandle det på er.

Bidragsyters biografi

Dr. Emma Milne kvalifiserte seg som veterinær i 1996. Hun jobbet i smådyrpraksis i 12 år og som klinisk ernæringsrådgiver i syv år. Hun er kjent for sitt dyrevernsarbeid og har skrevet ti bøker om kjæledyr.