Alopeci og pelstap hos hunder: Årsaker og behandling

Pelstap hos hunder — også kjent som alopeci — er vanlig og normalt ganske merkbart. Pelstap kan forekomme på ett enkelt sted, flekkvis eller over hele kroppen. Hvis du har en hund som mister pels hjemme, lurer du kanskje på hvorfor og om du trenger å oppsøke råd hos veterinæren. Det er mange ting som kan føre til at en hund mister pelsen, men det er sannsynlig at din ikke fullt så pelskledde venn er i ferd med å bli skallet av en av fem vanlige årsaker.

1. Sesongbasert røyting

Noen ganger er tilsynelatende ekstremt pelstap bare normal røyting. Hunder mister pelsen når de enkelte hårstråene blir gamle eller skadde, eller når det blir varmere. Mange hunder røyter året rundt, spesielt fordi så mange nå bor innendørs med sentralvarme. Noen raser, som huskyer og labradorer, har en tykk vinterpels som de mister om våren. Sesongmessig røyting reduseres ofte hvis du bor i et moderat klima. Hvis røytingen er ute av kontroll, kan børsting av hunden to eller tre ganger i uken fjerne og kontrollere overflødig pels.

2. Bakterie- og soppinfeksjoner

Bakterier og gjærsopp er normale beboere i hundens hud, men noen ganger kan de vokse ut av kontroll og skape en infeksjon. Bakterie- eller soppinfeksjoner i huden kan føre til pelstap, fet hud, rødhet, kløe og lukt. Noen ganger kan bakterielle infeksjoner forårsake kviselignende pustler.

Hunder kan også få ringorm, en sopp (egentlig ikke en orm!) som forårsaker pelstap og små infeksjonsområder. Røde, kløende eller skjellende flekker er en god grunn til å oppsøke veterinæren. Veterinæren din vil foreta en fullstendig undersøkelse, anbefale noen tester og foreskrive antibiotika eller soppdrepende midler for å behandle infeksjonen hvis det er nødvendig.

3. Skurv og andre parasitter

Skurv er en samlebetegnelse for infeksjoner med kløende hud forårsaket av midd. Midd er mikroskopiske vesener som lever på overflaten av huden eller i hårsekkene. De forårsaker pelstap og kløe ved å grave eller tygge på huden. Noen midd, som skabbmidd, er ekstremt smittsomme for både mennesker og andre hunder, bemerker Merck Veterinary Manual. Andre middtyper, som hårsekkmidd, er ikke smittsomme, men forårsaker likevel pelstap og kan kreve behandling.

Lopper er en svært vanlig årsak til at hunden mister pels. Lopper kan få hunder til å klø seg så mye at de klør av seg pelsen. Hvor pelstapet er lokalisert kan være en god ledetråd, ettersom lopper har en tendens til å klø seg mest rundt hodet, nakken og haleroten.

Lopper og noen midd er ekstremt smittsomme, så eventuelle parasitter du finner på hunden din kan allerede ha spredt seg til hjemmet og andre kjæledyr. Hvis du finner bevis på midd eller lopper, kan veterinæren din foreskrive en antiparasittbehandling og gi deg tips om hvordan du kan bli kvitt skadedyrene i huset. Husk at de fleste midd ikke er synlige med det blotte øye, og lopper tilbringer mesteparten av tiden sin i de myke møblene dine, så selv om du ikke har sett parasitter, betyr ikke det at de ikke kan være årsaken til hundens pelstap. 

4. Allergi

Hunder kan utvikle allergi akkurat som mennesker, og noen av de vanligste symptomene er kløende hud og pelstap. De vanligste allergiene hos hunder er:

• Miljøallergi (atopisk dermatitt eller atopi) mot irriterende stoffer som pollen, mugg og støvmidd

• Loppeallergi

• Fôrallergier

Hvis veterinæren din mistenker allergi, kan han eller hun anbefale loppekontroll, medisinering for å kontrollere kløen, å unngå allergener eller en fôrprøve for å utelukke fôrallergi.

Fôrallergi kan bare diagnostiseres ved å gjennomføre et fôrforsøk i minst 10-12 uker. Hvis veterinæren setter hunden din på et fôrforsøk med en måltidsplan med begrenset innhold av ingredienser eller terapeutisk fôr, er det viktig å sørge for at hunden din ikke spiser noe annet mens utprøvingen pågår. En godbit eller en stjålet kyllingbit kan ødelegge resultatene. Hvis den underliggende årsaken er allergi, og den behandles på riktig måte, vil hundens pels vokse ut igjen og kløen vil stoppe.

5. Underliggende medisinske tilstander

Hvis en hund mister pels over hele kroppen, eller på bestemte steder, spesielt hvis den ikke klør, kan det være en underliggende medisinsk tilstand. Huden er kroppens største organ, og den krever enorme mengder næringsstoffer og velfungerende kroppsprosesser for å holde seg frisk. Hvis hunden din har en underliggende medisinsk tilstand, kan forandringer i hud og pels være det første tegnet på problemer.

Hormonelle tilstander, som hypotyreose, binyreforstyrrelser eller forstyrrelser i veksthormonet, kan alle føre til at hunden mister pels. Hvis veterinæren mistenker at det er et indre problem som er årsaken til pelstapet, kan de anbefale laboratorietester og eventuelt røntgen- eller ultralydbilder for å finne årsaken.

Overdreven røyting kan også være forårsaket av stress, dårlig ernæring, drektighet eller diegiving. Hvis du tror at hunden din røyter mer enn normalt, eller hvis den begynner å få skallede flekker, bør du bestille time hos veterinæren din. Behandlingen de foreskriver vil avhenge av hundens diagnose og andre helsebehov.

En hund som mister pels må oppsøke veterinær, men tilstanden kan ofte avhjelpes med en enkel endring i fôr eller medisinering. Det kan ta tid å komme til bunns i pelstapet ettersom det er så mange mulige årsaker, så samarbeid med veterinæren din og prøv å være tålmodig mens de utelukker eller avkrefter ting. Ved å sørge for regelmessig stell og børsting, og ved å vite hva som er normalt for hunden din, kan du lettere oppdage de tidligste tegnene på et problem.