Yorkshire terrieren er energisk, livlig og dominerende, men også hengiven. Den er ansett for å være egnet til å bo i leilighet, men kan være sta når det gjelder hustrening.
Yorkier er følsomme overfor kulde og er tilbøyelig til forkjølelse. Det er derfor viktig å gi dem tilstrekkelig beskyttelse.
Kjennetegn:
Lang rygg, oppreiste ører (naturlig).
Forventninger:
Energinivå: Svært energisk
Levetid: 14-16 år.
Tendens til å sikle: Liten
Tendens til å bjeffe: Stor
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Avlet for:
Jakt på små skadedyr
Pels:
Lengde: Lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Blå eller gyllenbrun
Generelt behov for stell og pleie: Høyt
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Vanlig
Yorkshire terriere er blant de minste hundene. De er kun 15 til 17 cm høye, og veier mellom 1 og 4 kg.
De har små hoder, og snutepartiet er mellomlangt. Ørene er V-formede, sitter høyt og står oppreist. Kroppen er kompakt med rett rygg.
Yorkshire terrierens mest nevneverdige karaktertrekk er dens pels, som er lang, fin og slett. Håret på kroppen og halen er en stålblå farge, og resten er gyllenbrunt. Halen er vanligvis kupert til halvparten av dens naturlige lengde. Langt hår på toppen av hodet er et annet kjennetegn. Det knyttes ofte opp med en sløyfe, som gir hunden et sorgløst utseende.
Yorkshire terriere lever i omtrent 12 til 15 år.
Valg av fôr til Yorkshireterrieren
Den lille terrieren tilhører kategorien av mindre hunderaser, derfor lever den gjennomsnittlig lenger enn store hunder. Å være liten av størrelse betyr også å bli utsatt for mer kontakt med frie radikaler. Disse kan skade celler og DNA, blant annet i nerve- og immunsystem. Et fôr tilpasset små hunders spesielle behov kan bidra til å minimere slike skader. Hill's Science Plan Small & Mini inneholder et høyt nivå av klinisk dokumenterte antioksidanter, for å gi den lille hunden din den immuniteten den trenger. I tillegg til det høye nivået av antioksidanter, inneholder Small & Mini fôret også en spesialblanding av omega-6 og omega-3 fettsyrer, som fremmer sunn hud og en flott pels. Les mer her, om hva du skal være spesielt oppmerksom på når du velger fôr til din Yorkshireterrier.
Personlighet:
Yorkshire terrierens lille størrelse skjuler dens sanne personlighet, som er energisk, livlig - og dominerende. Yorkier er hengivne, men de ønsker også mye oppmerksomhet. Rasen er et godt valg for den som ønsker å sverme for en hund.
Yorkshire terriere er dyktige vakthunder. Men de kan være irritable overfor barn som ikke behandler dem skånsomt og med respekt. Enkelte kan være aggressive mot andre små dyr, mens andre kan leve idyllisk sammen med andre hunder og til og med katter.
Yorkshire terriere kan være bjeffere, men det går an å trene dem til å ikke bjeffe utilbørlig. Enkelte kan også være sta når det kommer til hustrening.
Å leve med:
Fordi yorkshire terriere er så små, trenger de ikke mye plass til å mosjonere. De er også egnet for hustrening med avispapir (eller lignende). Derfor er de godt egnet for et liv i leilighet. Med de setter også pris på turer utendørs.
Yorkshire terriere røyter lite, men pelsen deres trenger regelmessig stell og pleie for å holde den fin og i god stand. Dersom den klippes, vil det være nødvendig med ukentlig børsting eller greing. Dersom pelsen holdes lang, kreves flere timer med pelspleie, i tillegg til litt profesjonell stussing fra tid til annen.
Rasen er følsom overfor kulde og er tilbøyelig til forkjølelse. Det er derfor viktig å holde den beskyttet mot dårlig vær. Dersom det er kaldt ute, er det høvelig med en hundejakke på tur.
Opprinnelse:
Yorkshire terrieren ble utviklet i Yorkshire i England i løpet av viktoriatiden. Det er antatt at rasen nedstammer fra flere andre terriere, deriblant malteseren, den svarte og gyllenbrune manchester terrieren og dandie dinmont terrieren, samt noen raser som nå er utdødd, som clydesdale terrieren.
Annen historisk informasjon om rasen er usikker eller motstridende. Enkelte tror at hundene ble avlet av arbeidere i Nord-England som ikke kunne ha store hunder, men som likevel ønsket seg en modig følgesvenn. Andre rapporter sier at yorkien ble utviklet for å fange rotter, som spredte sykdom i gruvesjakter, og gå ned i grevling- og revehiene. Enda en teori er at skotter som jobbet i spinnerier i Yorkshire, utviklet rasen.
De opprinnelige yorkshire terrierene var større enn de som eksisterer i dag. Gjennom selektiv avl ble hundene gjort mindre, og det oppsto en hund som det var moteriktig å eie. Rasen dukket opp for første gang på utstillinger i USA på slutten av 1800-tallet. I dag er yorkien hovedsakelig en bortskjemt følgesvenn og skjødehund.
