Dalmatinerne er lojale, livlige og intelligente, og trives sammen med mennesker. De trenger i tillegg energisk mosjon for å fordrive endeløs energi.
Dalmatinere har gjennomgått en kortvarig popularitet som følge av opptreden i film. Dette har derimot dessverre medvirket til en overavl av dårlige eksemplarer.
Størrelse:
Vektområde:
Hann: 25-35 kg
Hunn: 25-35 kg
Mankehøyde:
Hann: 53-58 cm
Hunn: 48-55 cm
Kjennetegn:
Flagrende ører (naturlig)
Forventninger:
Energinivå: Svært energisk
Levetid: 12-14 år.
Tendens til å sikle: Liten Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stor
Avlet for:
Vognhund
Pels:
Lengde: Kort
Karaktertrekk: Flat
Farger: Hvit med svarte flekker
Generelt behov for stell og pleie: Lite
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Vanlig
Når dalmatinerne er født, er de helt hvite. Flekkene utvikles omtrent to uker senere.
Hannhunder er omtrent 60 cm høye, tispene er noe mindre. Begge veier mellom 25 og 35 kg.
Dalmatineren er en grasiøs, mellomstor hund med en slank, muskuløs kropp. Halen er ganske lang og har en knapp, oppadgående kurve. Pelsen er kort og tett, med brune eller svarte flekker på hvitt. Dalmatineren røyter mye, selv om pelsen er kort. Regelmessig børsting er nødvendig for å regulere røytingen.
Dalmatinere lever i omtrent 10 til 12 år.
Personlighet:
Dalmatinere er høyst energiske, livlige og sensitive hunder. De er lojale overfor familien og flinke med barn, selv om enkelte eksperter på dalmatinere advarer om at rasen er altfor energisk for svært små barn.
Disse hundene er intelligente, kan bli godt trent og bli gode vakthunder.
Enkelte dalmatinere kan være reserverte overfor fremmede, og aggressive mot andre hunder. Andre er engstelige dersom de ikke er godt sosialisert, og atter andre kan være anspente. Disse hundene er kjent for å ha spesielt god hukommelse, og sies å kunne huske mishandling i årevis.
Å leve med:
Dalmatinere trives i samvær med mennesker, men hvis de er på egenhånd altfor lenge, kan de bli destruktive eller furte og oppføre seg deprimert. Denne hunden er for en person som ønsker å tilbringe tid sammen med den.
Dalmatinere trenger i tillegg mye mosjon for å forbruke endeløs energi. De er neppe egnet for leilighetsboere med mindre familien liker lange, daglige gåturer eller løpeturer. Dalmatineren er mer egnet til å bo på et sted der den kan boltre seg og løpe.
Rasen har gjennomgått en kortvarig popularitet som følge av opptreden i film. Altfor ofte har dette ført til overavl av dårlige eksemplarer, og hjem som ikke er egnet for rasen. Rasen har i tillegg en høy forekomst av døvhet, som kan medføre kommunikasjonsproblemer. Altfor mange dalmatinere blir satt til omplassering fordi de ikke oppfører seg som hundene i filmene.
Opprinnelse:
Når de fleste av oss ser en flott, flekkete dalmatiner, tenker vi på brannstasjonens maskot eller stjernene i Disneyfilmen “101 dalmatinere”, men rasen har en mye mer variert, om enn flyktig, historie.
Ingen kjenner sikkert opprinnelsen til rasen, men dalmatinere fikk navnet etter Dalmatia, et kystområde som var en del av Østerrike for lenge siden. Hundene antas å være etterkommere etter pointeren.
Dalmatinere ble populære på 1800-tallet, da de ble brukt som vognhunder som løp langsmed vognene og beskyttet dem og hestene mot andre hunder og trusler. De har også vært krigshunder, sirkusutøvere og jegere, i tillegg til maskoter på brannstasjoner. Dalmatinerne som vi kjenner dem i dag, er hovedsakelig følgesvenner for mennesker.
