Den rolige manxen vil sannsynligvis komme overens med alle menneskene i livet ditt og vil være en kjærlig følgesvenn i mange år fremover.
Manxen er en av de eldste katterasene vi kjenner til.
Vektområde:
Hann: mellomstor: 3-5 kg.
Hunn: mellomstor: 3-5 kg.
Øyenfarge:
Gyllenbrun, kobber, grønnøyd, golden, nøttebrun, guløyd
Forventninger:
Levetid: 9-13 år.
Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Tendens til å røyte: Moderat
Pels:
Lengde: Kort, lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Hvit, blå, svart, rød, kremfarget, sølv, skilpadde, blå-kremfarget, brun
Mønster: Ensfarget, skilpadde, tofarget, trikolor/calico, tabby, ticket, smoke, shaded
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Moderat, stort
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
CFA, ACFA , FIFe, TICA
Forekomst: Sjelden
Manxen er en mellomstor katt, men den har en tettbygd og kraftig beinbygning. Manxen kan virke større enn den er, og katteinteresserte innser gjerne ikke hvor mye den faktisk kan veie når den er fullvoksen.
Manxen er en avrundet katt med rundt hode, runde øyne, rundhet på værhårputene og en rund bakende. Ørene ser litt ut som meiene på en vugge sett bakfra. Bakenden til manxen sitter høyere enn forparten, noe som er tydelig når den stå oppreist.
På manxer som er helt haleløse, vil du ikke kjenne noe fremspring om du fører hånden ned bakenden på den. Disse kattene kalles “Rumpies”. Ikke alle manxer er helt haleløse. Enkelte katter kalles “Stumpies” fordi disse kattene har kun en liten halestump. Andre katter kalles “Rumpy Risers” fordi når du fører hånden ned bakenden, løftes den lille halen. Etter hvert som “Rumpy Riser” blir eldre, dekkes denne lille halestumpen til av fett som gjør at halen ikke lenger løftes når du klapper den. Enkelte manx-kattunger er født med en hale som er full lengde, mens andre er født med en halvlang hale.
Manxen er korthåret, men håret utgjør en tolags pels. Dette gjør pelsen tykk og tett. Enkelte katteregistre anerkjenner også den langhårede manxen. Enkelte gir den langhårede et annet rasenavn, cymrickatten, mens andre kaller den en langhåret manx.
Personlighet:
Manxen er en rolig, vennlig katt. Den virker aldri særlig urolig over noe. Den er en hengiven følgesvenn og elsker å være sammen med mennesker.
Å leve med:
Kosten til manxen må være nøye regulert for å kunne holde dem ved god helse. De pleier å ha en imponerende matlyst og kan bli overvektige ganske raskt.
Selv om den er ganske rolig, så elsker manxen å løpe og leke. Den har et ganske spesielt ganglag og ser gjerne ut som en bowlingkule på fire bein når den farer rundt i rommet.
Pelsen må pleies daglig siden den består av to lag. Det er viktig å børste pelsen godt for å holde den glatt. Hvis ikke vil underpelsen øke gradvis. Det er spesielt viktig med pelspleie i røytetiden.
Opprinnelse:
Manxen er en av de eldste katterasene vi kjenner til. Det finnes mange legender som beskriver opprinnelsen til denne rasen. En av de mest interessante, men også den med minst genetisk grunnlag, forteller at manxen lå og sov da Noah førte alle dyrene inn i arken. Den våknet da Noah var i gang med å lukke døren til arken. Den klarte så vidt å snike seg inn døren, men Noah smekket tilfeldigvis igjen døren over halen dens, og kuttet den av fullstendig. En annen legende forteller at rasen kom fra et av skipene til den spanske armadaen som sank utenfor kysten av Isle of Man i 1588.
Den virkelige opprinnelsen til manxen har trolig mer å gjøre med handelsskip som seilte fra Fønikia til Japan. Sjømennene kan ha tatt med seg noen japanske katter med kupert hale på reisen, ikke så mye med tanke på å importere en ny katterase, men heller at kattene kunne fange mus.
Den første championen blant manxer het Bonhaki. Den sølvfargede tabbymanxen mottok denne æren i London rundt år 1900. Manxen har vært avlet i USA siden tidlig på 1930-tallet, og den første amerikanske grand champion ble kåret i 1951.
