[ ↓ skip to navigation ↓ ]

Kattemyntegalskap

Kattemynte - en urteopplevelse

Kattemynte er veldig fascinerende, både for katter og katteelskere. Det finnes
omkring 250 forskjellige varianter av Nepetra catar, ofte kalt kattemynte. Kattemynte finnes ofte inne i katteleker, enten kjøpt i løsvekt eller dyrket i hagen. Det finnes faktisk varianter som etterlater sitronduft. Enkelte bruker kattemynte for å oppfordre katten til å bruke enkelte leker, spesielt kloreposter.

Fremskynd en reaksjon

Ikke alle katter vil reagere på kattemynte - reaksjonen er antatt å være "koblet" etter den individuelle kattens genetiske forutsetninger. Rundt 80% av katter i Storbritannia responderer på kattemynte, mens i Australia responderer de fleste katter ikke i det hele tatt ettersom de stammer fra et lite utvalg av ikke-responderende katter. Det har også blitt observert at kattunger ikke pleier å gi respons på kattemynte inntil de er 6-8 uker gamle, og det kan ta opptil 12 ukers alder før oppførselen er fullt utviklet.

Kattegalskap

Kattene som reagerer på kattemynte viser ofte euforisk oppførsel, de ruller rundt, purrer, uler, slikker, hopper og faktisk sikler. Denne intense reaksjonen varer kun et par minutter, og oppførselen skjer som regel ikke igjen før etter 1-2 timer. Gjentatt eksponering vil ofte gjøre at katten mindre sannsynlig reagererer på kattemynte, så det er ingen fare for å utvikle avhengighet. Enkelte eksperter har anbefalt katteeiere å kun tilby kattemynte et par ganger i uken dersom de ønsker at katten skal kunne fortsette å glede seg over opplevelsen.

Mirakelkur?

Katter pleier ikke å spise kattemynte, men det er ikke uvanlig å se dem tygge på bladene eller gni dem mot munntaket. Denne handlingen gjør at oljene som inneholder den aktive ingrediensen, nepetalakton frigjøres. Man tror at lukten er den viktigste måten nepetalakton gir sin effekt og at den aktve ingrediensen pleier å svinne over tid. Derfor bør kattemynte oppbevares i fryser frem til den skal bli brukt.

Grøntfôr

Det er ikke uvanlig å se katt som tygger gress utendørs; en opplevelse innekatter ofte blir frarøvet. Selv om kattegress ikke gir noen ernæringsmessig verdi eller er viktig å få i seg er det antatt at katter får glede av opplevelsen. Å tilby katten gress kan gjøre at den ikke går løs på potteplantene, hvorav mange er giftige. Nyttige gresstyper kan fås kjøpt i form av frø og dyrkes innendørs. Mykere varianter som hvete eller havregress er ofte anbefalt ettersom det er lite sannsynlig at disse vil henge fast i eller skade tungen. Gjentatt såing av frø etter noen uker er det beste ettersom katter virker å foretrekke unge, rasktvoksende strå. Når gresset er 8-10 cm høyt kan du plassere det ved siden av mat- og vannskålene, så katten får fri tilgang. Noen katter kan hoste opp hårballer som inneholder gress, men dette er ikke noe å bekymre seg for - faktisk er det flere som tror gress kan være nyttig for å forhindre hårballer fra å forårsake blokkeringer og obstruksjoner.

[ ↑ skip to content ↑ ]