Separasjonsangst
Dersom du må la din hund være alene kan det
medføre separasjonsangst. Dette skyldes gjerne at hunden
er for avhengig av eieren. Det kan være et resultat av
å ha blitt tatt fra moren sin for tidlig, å ha
blitt forlatt eller simpelthen pga. hundens temperament.
Du lar hunden din være alene i bare 20 minutter mens
du skal ut og handle. Når du kommer hjem, har han
tømt ut søppelbøtta over hele
kjøkkengulvet, ødelagt en pute og tisset i
gangen. Denne type oppførsel skjer ofte når hunden
din lider av separasjonsangst.
For avhengig
Separasjonsangst skyldes gjerne at hunden er for avhengig av
eieren. Det kan være et resultat av å ha blitt tatt
fra moren sin for tidlig, å ha blitt forlatt eller
simpelthen pga. temperamentet til hunden.
Det er vanskelig, men ikke umulig å behandle. Med litt
tålmodighet kan du bli kvitt denne destruktive
separasjonsangsten for godt.
Hva du bør være obs
på
Det som vanligvis blir assosiert med dette problemet, er
urinering eller avføring på upassende steder,
destruktiv tygging og skraping, mye bjeffing og klynking,
vegring for å spise eller drikke, eller slikking og
tygging på seg selv.
Når du kommer hjem, får du som regel en lang og
overentusiastisk velkomst.
Straff er ikke svaret
Å straffe
hunden din er det siste du bør gjøre i denne
situasjonen. Den vil ikke klare å assosiere rotet den har
lagd med straffen han får flere timer senere. Den vil
kanskje se skyldig ut, men dette er kun underdanig
oppførsel - hunder føler seg ikke skyldige, men
de kan forvente straff.
Det at hunden ser ned, senker halen mellom beina eller viser
frem magen, er alle tegn på at den viser underdanighet,
ikke skyldfølelse. Det hunden uttrykker er mer eller
mindre "ok, jeg vet at du er sjefen. Ikke slå meg".
Straff vil bare hjelpe på symptomene på
separasjonsangst, og ikke fikse den dypereliggende
årsaken.
Kom og gå
Den beste
måten å håndtere problemet er å minske
avhengigheten og angsten hunden din føler. Dette kan
enkelt gjøres ved å venne hunden din til at folk
kommer og går i huset.
Lag ikke noe oppstyr av eller noe stort nummer av at du drar
ut av huset, ved for eksempel å si ha det, dette vil kun
øke stresset den føler. Det samme gjelder
når du kommer tilbake igjen. Gi den bare et rolig klapp
etter at den har roet seg ned.
Du kan også forsøke noen
"prøve"-hjemkomster og -avganger fra huset for å
venne den til dine bevegelser. Gjør dette flere ganger
daglig og gå gjennom hele rutinen som om du faktisk skal
gå.
Rist med nøklene, plukk opp bagen, ta på jakken
og gå ut døra. Du kan til og med hoppe inn i bilen
og kjøre rundt kvartalet. Etter et par minutter
går du tilbake inn igjen.
Etter hvert som hunden din vender seg til disse korte
utfluktene, kan du gradvis øke lengden du er borte.
Målet ditt er å kunne forlate huset og komme
tilbake igjen uten at hunden din blir oppjaget eller
oppfører seg dårlig mens du er borte.
Så snart du kan la ham være alene en time burde
du også kunne la ham være alene en hel formiddag
eller kveld.
Bare ignorer ham!
Hvis du fremdeles har problemer med hunden din, må du
kanskje takle avhengigheten direkte. Dette er tøft da
det betyr å overse hunden din i en uke eller to.
Spør noen andre om å mate, gå tur og leke
med ham. Eller enda bedre, få flere folk til å
gjøre det. Det vil ikke være enkelt å overse
den stakkars hunden, spesielt når den er desperat etter
oppmerksomheten din, men etter et par uker vil du oppdage at
den er langt mindre innpåsliten.
Som alltid kan du oppsøke dyrlegen og drøfte
problemet og vurdere om din hunds oppførsel skyldes
angst eller en underliggende medisinsk tilstand.
Dyrlegen kan også anbefale en flink adferdsspesialist
for å bidra til å løse problemet.